Oslo bystyret vedtok 24. mars i år reguleringsplanen for «Brynsbakken – Kapasitetsøkende jernbanetiltak». Det betyr at Bane Nor kan bygge to nye spor.
Beboerne i områdene Vålerenga, Kværnerbyen og trehusnabolaget Hylla, har kjempet mot planen. Totalt er det kommet inn 79 klager på prosjektet, opplyser Plan- og bygningsetaten i et skriv fra i dag.
I dag fikk beboerne det de kaller sin første seier: Klagene gir utsatt iverksetting av planvedtaket.
Støy og riving
– Hurra! Vi er veldig fornøyde, sier Ørn Terje Foss til Avisa Oslo.
Foss bor i Kværnerbyen, og hjertesaken hans er at det burde legges opp til lokk over jernbanesporene.
– Brynspakken ville medført at Hylla blir revet ned, og det blir stengt av en del her. Vi mener også at de ikke har utredet løsningen med lokk over sporene, noe som vil gjøre at det som ble vedtatt ville medført mye ekstra støy, forteller han.
Plan- og bygningsetaten skriver følgende om klagene som er kommet inn:
«Det pekes særlig på manglende utredning av muligheter for å bygge lokk over hele eller deler av jernbanesporene. Videre gjelder flere av klageanførslene planens konsekvenser for støy og konsekvensene for den bevaringsverdige bebyggelsen på Hylla. Flere av klagerne anfører at planen er vedtatt til tross for at den ikke er godt nok opplyst, fordi det foreligger en uriktig fremstilling om at det haster å få gjennomført planen. Klagerne fester ikke tillit til Bane NORs begrunnelse om hvorfor det haster å få gjennomført utbyggingen av jernbanen på Brynsbakken.»
Bane Nor har fått frist til å uttale seg om klagene innen 1. august i år. Om klagene tas til følge, vil planvedtaket endres eller oppheves. Hvis ikke, vil klagen videresendes Statsforvalteren i Oslo og Viken for endelig avgjørelse.
I mellomtiden kan ingen tiltak godkjennes eller igangsettes innenfor planområdet før klagesaken er avgjort.
Bruker toppadvokater til å klage inn bystyrets vedtak: – Alvorlige saksbehandlingsfeil
Tar seieren med måte
Mirjam Berg Abrahamsen bor på Hylla. Like etter at hun mottok nyheten tidligere i dag, kom flagget opp.
– Vi må jo flagge! Dette er et viktig steg i riktig retning.
Hun forteller at hun likevel tar seieren med måte.
– Vi vet jo ikke hvordan Bane Nor kommer til å respondere på dette her. Men vi er selvfølgelig glad for at PBE stopper opp nå, de har tatt hensyn til klagene våre. Det tvinger dem og Bane Nor til å tenke seg om, og det er vi veldig glad for.
Trehusene kunne bli kjøpt opp allerede nå, hadde det ikke vært for at klagene ga oppsettende virkning på vedtaket, forteller Foss:
– Dette var viktig for oss. Bane Nor hadde kjøpt opp resten av husene nå hvis ikke. Hvis vi fører fram denne klagen så det ikke blir noe riving, er det meningsløst at Bane Nor skal være eier av disse husene.
Også PBE begrunner utsatt iverksetting med rivingen av Hylla:
«Tiltak etter den nye reguleringsplanen vil få konsekvenser for eksisterende situasjon som vil være vanskelig eller umulig å tilbakeføre. En gjennomføring av planen innebærer at all bebyggelse som i dag ligger innenfor planområdet må rives, også det boligmiljøet på Hylla som er regulert til bevaring. Før bebyggelsen kan rives, må eiendommene erverves, enten gjennom avtale eller ved ekspropriasjon. Dette er omfattende og tyngende prosesser som kan være vanskelige eller umulige å tilbakeføre dersom planvedtaket omgjøres som følge av at klagene fører frem.»
Klagene går på det de mener at er saksbehandlingsfeil, skriver Foss.
– De tingene vi har tatt opp i klager er ikke bare omkamp og grining, men formelle saker vi mener de har gjort feil i saksbehandlingen. Særlig det at Bane Nor har påstått at det var så viktig for trafikkutviklingen og utviklingen av jernbanen å få gjort dette så raskt som mulig. Det finnes andre løsninger som ikke er utredet og som ikke er tatt seg tid til.
Bane NOR: – Vi tar klagene på alvor
– Mange mener at vi ikke har utredet godt nok et lokk, og det mener vi er et urealistisk alternativ, men dette skal vi svare på.
Kommunikasjonsrådgiver i Bane Nor, Stine Strachan, lover at de skal svare hver enkelt klage:
– Vi tar klagene på alvor og skal svare ut hver enkelt grundig, det er viktig for oss å gjøre. Så skal Statsforvalteren bestemme om planen kan bli endelig vedtatt eller ikke. Dette er en grundig og god demokratisk prosess, avslutter hun.
