Fredag er det elleve år siden det største anslaget på Norge i fredstid. 77 mennesker ble drept i terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.
Gjertrud Eide (21) var bare ti år under terrorhendelsen. Elleve år senere, er hun leder av AUF Oslo, og ber ledere i Osloskolen om å ta med elevene til åstedet.
– Jeg vil oppfordre skolene i Oslo om å reise ut til Utøya. For mange som bare var barn da terroren skjedde er det å e de synlige sporene veldig viktig for å forstå både hendelsen, men også hvor viktig det er å fortsette å kjempe mot rasisme og mot høyreekstremisme, sier hun.
Fysiske spor
På Utøya kan man se kulehullene i veggen på kafébygget, lese meldinger som ble sendt fra ungdommene den den dagen, og det holdes «demokrativerksted». Byrådet vedtok i 2021 at de skulle tilrettelegge for at skolene i Oslo skal kunne besøke øya.
Eide tror det er særlig viktig for elever i hovedstaden:
– Oslo er en veldig mangfoldig by med folk fra mange ulike kulturer. Angrepet 22. juli var et angrep på det mangfoldet og det flerkulturelle samfunnet som Oslo er så stolte av å være, sier Eide og legger til.
– Jeg kan ikke tenke meg noen sterkere medisin mot radikalisering enn å se med egne øyne stedet hvor det skjedde. Hva som skjer når ord blir til handling. Den innsikten burde alle skoleledere i Oslo gi elevene sine, mener hun.
Selv var Eide 16 år da hun var på Utøya for første gang.
– Det var rart og sterkt, men også veldig gøy, for jeg var jo på sommerleir. Utøya er et minnested, og vi minnes de døde både gjennom minnesmerkene og de fysiske sporene etter terroren, men også ved å engasjere oss politisk og ha leir hver sommer, sier hun.
Rom for å være sint
Utøya er et sted hvor det er rom for å være sint og å bruke det sinnet, mener Eide.
– Jo eldre jeg blir, jo sintere blir jeg over det som skjedde: Jeg forstår hvor unge de drepte virkelig var, sier hun og legger til:
– Det sinnet kan man bruke til noe produktivt, nemlig å fortsette kampen mot rasisme og ekstremisme. Å være på Utøya er en viktig påminnelse om det.
– Nå må vi ta det oppgjøret vi aldri tok etter 22. juli
