– Gå inn som et swat-team!, roper dirigenten Knut Kristian Mohn.

Vi er på Birkelunden og gjør oss klare for å se den årlige fremførelsen til Birkelunden Mannskor. Røyk fyller plassen, og guttene tar til scenen. Så begynner de å synge. Et kvarters tid senere er de ferdig.

Dette var bare øving. Når de er ferdig tar vi en prat med Knut Killmer (33) som er første bass i koret.

– Det blir litt av et show... Dere har røyk og ...

Killmer ler.

– Ja, nei altså. Det har vokst seg fra at vi sang for 150 publikummere totalt en 17. mai i 2012 eller 2013. Men etter hvert som vi har vokst litt på kvalitet, så måtte jo riggen økes, sier han til AO.

Begynte med et nachspiel

Det begynte med et nachspiel ved Birkelunden. Siden da har de opptrådt på Trygdekontoret, 4-stjerners middag, Rockefeller, Parkteatret og Torsdag Kveld fra Nydalen.

– Alle bodde liksom i og rundt Birkelunden. Jeg bodde selv rett oppi Toftes gate på hjørnet der. Alle sammen bodde eller veldig tett på Løkka. Nå ti år senere er det selvfølgelig blitt noe barn og flytting til distriktene. Men hjertet er alltid på Grünerløkka, sier han.

Det var et folkehav på Birkelunden da Birkelunden Mannskor for første gang på to år sang fra paviljongen på 17. mai.

Tidligere på dagen i år åpnet de 17. mai-sendingen til NRK, der de også har opptrådt tidligere.

Killmer forteller at de tar spillejobber gjennom året for å finansiere «det vi mener er Grünerløkkas fineste folkefest på 17. mai».

– Det er ekte engasjement som står bak, og et ønske om å gjøre et ordentlig 17. mai-show. Når du først er i mannskor... Det er ikke mange andre arenaer du kan skinne på enn på julekonsert og 17. mai, humrer han.

Kilmer legger ikke skjul på at feiringen har vært litt amputert de siste to årene med pandemi. Da har de løst det med det de valgte å kalle «bakgårdsturné», der de som meldte interesse via sosiale medier fikk besøk av mannskoret.

I fjor bydde det på en særlig sterk opplevelse, forteller Killmer.

– Da dro vi til datteren til en mor som var hjemme for et par uker og var dødssjuk. De bodde i en rett ved Ringen kino. Da sto vi der i pissregn og sang for henne som lå i en sykeseng. Hun gråt og vi fikk rusk i øyekroken.

– Det begynner å fylle seg opp. Hvordan er nervene nå? Er du nervøs?

– Nei, nå har jeg vært med på dette i et par år. Jeg merker mer de som er nye i koret, som ble med under pandemien, som egentlig aldri har opplevd dette før. Jeg er litt spent på deres vegne. Idet du liksom kommer ut gjennom røyken og ser en liten folkemengde.

Nerver eller ikke. Klokken 14 gikk Birkelunden mannskor på scenen – godt bistått av tjukk røyk.

LES FLERE 17. MAI SAKER HER: