Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hjertesukket er dypt, og kommer fra en sentral politiker i Oslo Høyre.
Vedkommende er på ingen måte alene i partiet om å se slik på verden: At Høyre har en langsiktig maktpolitisk interesse av å vinne MDG over fra rødgrønn til borgerlig side. At valgresultatet bare er et øyeblikksbilde, uten å være bærekraftig fram mot valget i 2027.
– Oppfatter velgerne i Oslo at dette byrådet knyttes tett opp til Frp, vil det borgerlige flertallet være borte før nyttår. Og det vil ikke komme tilbake, sier en kilde i Høyre. Uttalelsen er som et ekko fra Venstre, forskjellen er at der mener alle det.
Men få av de i Høyre som ønsker MDG inn i byråd ser seg tjent med å si sin mening høyt i disse dager. Tilhengerne ville ha tapt en avstemning i partiet klart hvis de hadde satt saken på spissen nå. Og en konfrontasjon nå ville trolig redusert betraktelig mulighetene for at MDG senere i perioden blir en del av byrådet, som er det Venstre håper skal skje.
MDG radioaktive
Dessuten – i deler av Oslos Høyre er MDG radioaktive, særlig i ytre by. Blant enkelte i Høyre oppfattes MDG å stå i ledtog med Satan personlig, har jeg inntrykk av.
Og MDG må ta en god del av skylda for det selv. I åtte år har partiet vært åpent konfliktorienterte. Det er gjennom å bidra til å lage bråk om egne saker, gjerne uttrykt som sterk lokal motstand mot konkrete saker, at partiet har vokst. Den provokative stilen har gitt massiv oppmerksomhet til MDG. Den har gitt sterke vennskap hos mange velgere. Men mange flere fiender. Og knapt noen likegyldige.
Denne strategien ble kronet med seier da de i 2019 fikk 15,3 prosent i valget, nesten en fordobling fra oppslutningen i 2015. Den funket til en viss grad også i høst. Mange har fokusert på at MDG hadde stor tilbakegang. Etter min mening gjorde de et meget godt valg: 10,2 prosent og byens tredje største er ikke verst etter åtte år i byråd.
Jeg vet at MDG har hatt egeninteresse av å dyrke konflikter. De har sagt det til meg selv. De har med vilje ikke lagt opp til dialog, men sammenstøt. Til nå har de hatt maktpolitisk interesse av dette. Selv har jeg aldri funnet denne kynismen videre sjarmerende.
Betaler høy pris
Det er dette MDG betaler en høy pris for nå.
Den har gjort det mye lettere for de i Høyre som ikke vil ha med MDG. Og mye vanskeligere for de i partiet som vil ha MDG med.
Jeg har dessuten irritert meg over historieskrivingen dette legger opp til, og som har passet både MDG selv og deres fiender så utrolig godt. Blant fiendene har MDG fått skylda for utrolig mye mer enn det finnes dekning for i virkelighetens verden. Blant vennene har partiet fått æren for utrolig mye mer enn det finnes dekning for i virkelighetens verden.
Sannheten er at MDGs politikk i Oslo er langt mindre kontroversiell enn det partiet selv og deres motstandere hevder. Og MDG har spilt en langt mindre viktig rolle enn de aktivt skaper inntrykk av selv. Når det gjelder bil, parkering, sykkelveier, kollektivtrafikk og tilliggende herligheter.
Med noen få og relativt ubetydelig unntak, har det gjennomgående vært svært brede flertall for alt MDG har stått for i miljø- og samferdselspolitikken. I realiteten har denne politikken bare hatt to motstandere i bystyret: Frp og Folkets Parti.
MDG og Høyre stemmer sammen
Jeg har snakket med mange folk i Høyre – også på ganske høyt nivå – som ikke vet at Høyre i åtte år har stemt sammen med MDG om praktisk talt alle sakene av betydning på disse saksområdene. Og at politikken MDG står for her er mistenkelig lik politikken til det forrige borgerlige byrådet av Høyre, Venstre og KrF, som regjerte fra 2011 til 2015.
Jeg synes det nærmest er et demokratisk problem at så mange i denne byen rett og slett ikke vet at det står et meget bredt politisk flertall i bystyret bak denne politikken. Det er et problem at MDG har bidratt til at dette inntrykket har fått danne seg, av ren egeninteresse. De har produsert myter om seg selv en masse.
Blant annet på denne bakgrunn startet forhandlingene med kun to partier, Høyre og Venstre, som nok kommer til å bli enige en politisk plattform seg imellom i god tid før dagens rødgrønne byråd går av i forbindelse med neste bystyremøte 25. oktober.
Det er ikke dette spenningen knytter seg til. Usikkerheten handler om hvilket forhold byrådet skal ha til Frp. Blir det en formell avtale? Og hvor forpliktende vil den i tilfelle bli? Eller blir det ingen avtale i det hele tatt?
Frp ikke interessert?
Og hva betyr egentlig vedtaket fra styret i Oslo Frp om at partiet ikke vil støtte et byråd de ikke selv sitter i? Betyr det at Frp ikke er interessert i en politisk avtale? Ingen vet. Og hvilke konsekvenser får Venstres historisk brutale avvisning av å sitte i byråd med sin gamle bestevenn KrF?
I Trondheim, der Rita Ottervik har vært Aps ordfører i 20 år, er signalene fra Høyre stikk motsatt når det gjelder MDG.
Åtte rødgrønne år var åpenbart nok for velgerne, men hva får vi nå? Det vet vi ikke
Dette sa Trondheims neste ordfører, Høyres Kent Ranum, da han la fram samarbeidsavtalen mellom Høyre, Venstre, KrF, Pensjonistpartiet, Senterpartiet – og MDG – i forrige uke:
«Hvis Høyre i andre storbyer oppnår et tilsvarende resultat som vi har gjort her i Trondheim, som gjør oss i stand til å danne en tilsvarende koalisjon, så ville det vært å kaste bort en unik mulighet å ikke sette seg ned med MDG».
Nå er ikke situasjonen etter valget lik i Oslo og Trondheim: Her i byen er ikke Høyre og Venstre avhengige av MDG for å fravriste Raymond Johansen makten, siden de også har flertall med Frp. Dette er også Eirik Lae Solbergs beste argument for å holde MDG ute – valgresultatet gjorde at han ikke må. Men sett at Industri- og næringspartiet kom på vippen, da ville situasjonen til Solberg ha vært en helt annen, da ville forhandlingsstyrken til Venstre og MDG vært kraftigere.
Nå får vi lære hvilke lederegenskaper påtroppende byrådsleder Eirik Lae Solberg har – eller ikke har
Skarp kontrast
Likevel er kontrasten skarp mellom Høyre i Trondheim og Oslo.
Mens Høyres byrådsleder Eirik Lae Solberg gikk til valg på et bredest mulig borgerlig samarbeid – altså helst med både Frp og KrF inne i byrådet – gikk Venstre til valg på å danne et «blågrønt» byråd sammen med Høyre og MDG. Et blågrønt byråd uten MDG ble dermed et slags kompromiss.
Vi står med andre ord i en situasjon der hele Venstre og hele MDG ønsker seg inn i byråd sammen med Høyre, mens en andel av Oslo Høyre av uklar størrelse ønsker det samme.
Ved valgene i 2015 og 2019 var Høyre svært tydelige på at de ønsket MDG inn i byrådet. Men MDG valgte rødgrønn side. I 2019 var Eirik Lae Solberg, som hadde tapt valget, villig til å støtte et «sentrumsbyråd» i Oslo ledet av MDGs Lan Marie Berg, uten at Høyre selv satt i byrådet. Alt for å fjerne Raymond Johansen, der altså!
Den gang var MDG avvisende og Høyre kontaktsøkende. Et valgresultat kan utløse mirakler. Kun tre dager etter valget holdt Oslo MDG et representantskapsmøte som snudde opp ned på alt: De ville inn i byråd med Høyre og Venstre! Med en gang! MDG som konstruktive, inviterende og åpne – Høyre som avvisende og lukket.
Litt av et syn
Det hadde uansett vært litt av et syn å se MDGs partileder og byråd Arild Hermstad og førstekandidat og byråd Sirin Stav sitte og forhandle med dem som skal danne det nye byrådet, de som har drept deres eget byråd – samtidig som de fortsatt satt som utøvende byråder i det sittende byrådet!
Hva ville de vanskeligste sakene vært i en slik forhandling?
Arbeiderpartiet bør snarest slutte med å spre farlige konspirasjonsteorier om valget. De tapte. Punktum
Synet på bygging av Manglerudtunnelen – offisielt E6 Oslo Øst. For øyeblikket ligger de 30 år gamle planene på is, delvis takket være dagens byråd. Og det skal noe til å gå gigantprosjektet i spill igjen. Svindyrt blir det også, for både Staten og Oslo.
Men dette er en svært viktig sak for både Høyre og Venstre.
Samtidig er MDG imot hele prosjektet. Dønn imot. Prosjektet ville neppe bli aktuelt i løpet av de første fire årene, men i en politisk plattform ville man måttet ta et standpunkt. Manglerudtunnelen ville blitt den aller vanskeligste sakene i forhandlinger med MDG.
Den nest vanskeligste ville vært Røa-tunnelen – som også er lagt på is av de rødgrønne – men som er et prosjekt av eksistensiell karakter for Høyre i Vestre Aker bydel, der største parti er Høyre med 46,5 prosent og Venstre er nest størst med 13,1 prosent.
MDG tar feil
For ordens skyld: MDG tar feil i begge disse sakene (selv om prosjektene trolig er for dyre på kort sikt).
Så langt i prosessen fremstår Venstre vinneren i denne prosessen – ved at de har tvunget Høyre til å kaste Frp og KrF ut av byrådsforhandlingene. Om Hallstein Bjercke er seierherre også når alt er avklart, er et helt annet spørsmål.