Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I helgen er det Halloween, en feiring nordmenn de siste årene har trykket til sitt bryst.
Men vær på vakt- man kan fort trå feil når man skal velge hvilke kostyme man skal velge på allehelgensdag.
Som småbarnsmor vet jeg at Hulken og heks står høyt på ønskelisten. I år har det også vært et ønske om indianer. Indianer utgår.
Etter Siv Jensens flaue kostymetabbe i 2017, da en strålende fornøyd finansminister la ut et bilde av seg selv kledd ut som en slags blek versjon av Pocahontas, har vi alle fått med oss at kulturell appropriasjon ikke er greit.
Andre menneskers kultur er altså ikke et kostyme.
Utallige fallgruver
Det er mye å tenke på, men fortvil ikke. Er du usikker kan du lese VGs guide til Halloween-kostymer.
Drag Queen er risikabelt, Jackie Chan kan du bare glemme, og ikke lev deg for mye inn i rollen til det kostymet du har på deg.
Denne totalt humørløse guiden har blitt en snakkis blant småbarnsforeldre. Listen over det som ikke lenger er lov begynner å bli lang, og foreldre kjenner på en skrekk for å trå helt feil hver gang ungene skal kle seg ut.
Kan for eksempel ikke min lysluggede sønn kle seg ut i Wakanda-kostyme? For å være helt ærlig er jeg usikker.
– Å kle seg ut som urbefolkning, eller å kle seg ut som mennesker – male huden sin svart eller ta på seg en afroparykk er problematisk. Man skal ikke bruke helt vanlig folk og helt vanlig utseende som kostyme, sier Linda Tinuke Strandmyr, fungerende daglig leder ved Antirasistisk Senter.
Hun legger til at det ikke er greit at noen tjener penger på urbefolkningskostymer uten at det kommer den kulturen til gode.
Kanskje det er derfor Disney trakk sitt kostyme av semiguden Maui fra filmen «Moana» i 2016. Overdelen på kostymet var brun, med påtegnede tatoveringer. Vekk med det.
Hva så med heltinnen, Moana, eller Aladdin og Jasmin, for ikke å snakke om en av karakterene i Netflix-snakkisen «Squid Game»? Er det innafor å kle seg ut som dem?
Selv har vi en Jasmin-kjole med bar mage, løse bukser, og spisse sko liggende i utkledningskurven på barnerommet. Kan det brukes, eller blir det offentlig uthengning i sosiale medier om datteren min dukker opp i det?
Et kjapt søk på Google viser at jeg kan kaste den Jasmin-kjolen. I tillegg utgår fengselsfange, Ninja, eller en av karakterene i «Black Panter».
Geishakostyme blir veldig feil, da ikke alle japanere er geishaer, står det å lese videre i VG-saken. I tillegg er det flere mer rundt det å være Geisha enn bare kostyme.
Jo da, akkurat det forstår jeg også. Ikke alle japanere er Geishaer, men at man måtte vite alt om kulturen rundt utkledningen man velger var nytt for meg.
– Man skal ikke gjøre lek av hvordan helt vanlige mennesker ser ut. Å ta på seg afroparykk er ikke noe å underholde seg selv eller andre med.
– Det er smakløst, taktløst, og i grenseland til rasistisk, avslutter Strandmyr i VG-saken.
Jeg har full forståelse for disse argumentene. Jeg må derfor innrømme at jeg stusser når jeg leser VG sin sak dagen etter. På avisens egen Snapchat har de nemlig delt tips til hva man kan kle seg ut som.
Den komiske bonden
På andre plass troner «bonde».
– «Lån Felleskjøpet-dress fra din favorittbonde». Ja, for det er klart. Alle bønder har en Felleskjøpet-drakt.
Man kan gå for en mer spesifikk utgave av bonde, altså Trygve Slagsvold Vedum, tipser VG om videre. Men aller viktigst- vær folkelig.
Det er klart. Bønder er ekstremt folkelige. Alle sammen. Helt like er vi.
Ja, jeg er bonde selv. Om noen har lyst til å kle seg ut som bonde på Halloween plager det ikke meg, men jeg syns det er påfallende at det nettopp er bøndene det er lov å gjøre narr av.
Jeg husker da Petter Stordalen arrangerte en av sine legendariske 16. mai fester. Temaet var «Bondefest», og Oslos finansfiff dukket opp med Felleskjøpet-drakter og høygaffelen i hånda.
Jeg må innrømme at jeg humret litt for meg selv og tenkte at om de virkelig skulle kledd seg ut som en bonde hadde de kunnet gå rett fra jobb. For bønder kommer, som alle andre i dette landet, i all verdens former og utgaver.
Mobbet og mislikt
«Jævla bonde» og «bondeknøl» er velkjente skjellsord. Bondehets er fortsatt helt vanlig, og alt fra klaging om at bøndene mottar subsidier, til dyre priser på melk og at mange av dem ikke er snille mot dyrene sine er noe en odelsjente som meg får slengt mot seg i middagsselskaper og vorspiel i mer urbane strøk på jevnlig basis.
Faren min irriterte seg over at folk lo av dialekten hans, ba han om å «snakke litt», for så å si at det var så moro å høre på. Alle fra innlandet høres nemlig så «koselige» (oversatt «enkle») ut. Jordnære folk som lever i pakt med naturen. Ja, folkelige, som VG så korrekt understreker.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt «Hva? Er du bonde? Du ser ikke sånn ut!».
Nei. for hvordan ser egentlig en bonde ut? Det kan jeg fortelle deg- de ser ut som helt vanlige folk.
Hyll fremfor hets
Poenget mitt er, kle dere ut som hva dere vil (men dropp gjerne å sote ansiktet svart og den hvite sminken), og ikke ta alt i verste mening.
Å bruke uttrykket til en annen kultur betyr vel så gjerne at man setter pris på den, ikke nødvendigvis at man gjør narr.
Alle grupper har noe å bli krenket over, så hvorfor skal vi være så jævla strenge hele tiden?
La oss legge godviljen til.
Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Oslo som delt by er en varslet katastrofe
Sorry, Norge. Fårikål er en fornærmelse mot norsk mat