Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dag har verken Mobasheri eller tre andre av de fremste kandidatene på valglisten besvart Avisa Oslos spørsmål om dette. Hva denne tausheten forteller oss, vet jeg ikke nå.
Torsdag kveld sendte Mobasheri en sms der han svarer dette på spørsmålet om han forblir i partiet hvis hans side taper, eller om han gjør som Leraand og forlater partiet:
«Jeg har sagt mitt om saken, og har ikke mer å tilføye».
Dyp uenighet
I dette ytterst følsomme spørsmålet har det oppstått en nesten fascinerende dyp uenighet mellom Rødts to stortingsrepresentanter valgt fra Oslo, og de folkevalgte fra samme parti i bystyret:
Partileder Bjørnar Moxnes støtter etter alt å dømme en omlegging av politikken selv om han ikke har sagt det rett ut offentlig ennå. Det samme gjør stortingsrepresentant Seher Aydar.
Bystyregruppeleder og førstekandidat Siavash Mobasheri og nestleder og andrekandidat Sofia Rana var to av 46 underskrivere av et opprop i Klassekampen i forrige uke. Der erklærte de at de var imot at Norge sender våpen til Ukraina. En oversikt viste at seks av de sju øverste på bystyrelista støttet dette oppropet. Mandag repeterte Mobasheri disse meningene i en debatt mot byrådsleder Raymond Johansen på Dagsnytt 18.
Leraand, som også har vært kvinnepolitisk leder i Rødt og er bosatt i Oslo, sier i et intervju med Avisa Oslo torsdag at «det vil være behov for et nytt parti på venstresiden» – dersom Rødt bestemmer seg for å endre partiets politikk. (Kan Sprødt være et dekkende partinavn? Takk til Torgrim Eggen). Leraand ser også for seg at våpenhjelpmotstanderne i SV kan tenkes å bli med i det nye partiet.
Dramatisk og ellevill
I utgangspunktet tillater jeg meg å tvile på at utfallet av denne konflikten blir så dramatisk og ellevill, men jeg er ikke sikker. Uansett hvilken side som vinner, vil det bli utmeldinger. Spørsmålet er bare hvor mange.
Sentrale folk i Rødt er heller ikke sikre hva som faktisk blir utfallet av avstemningen på landsmøtet i april. Det gjør dette dramaet enda mer spennende. Dersom partiledelsen får flertallet mot seg, vil det være et uhyre pinlig politisk nederlag for Bjørnar Moxnes, hans nestleder Marie Sneve Martinussen, partisekretær Benedikte Pryneid Hansen og Mímir Kristjánsson, for å nevne de mest profilerte.
Ifølge det nærmeste Rødt kommer et partiorgan, Klassekampen, ønsker et flertall både i stortingsgruppa og sentralstyret å vedta at Norge skal gi våpenhjelp til Ukraina. I fjor snudde også Enhedslisten i Danmark – Rødts søsterparti og noe av et forbilde – i denne saken. Vinden blåser tilsynelatende én vei her.
Men hva hvis resultatet blir omvendt, at partiledelse, sentralstyret og stortingsgruppen får det som de vil?
Til å leve med?
Er dette et nederlag som er til å leve med for Siavash Mobasheri, Sofia Rana og andre? Kan man være aktivt og engasjert med i et parti som står for noe helt annet enn en selv i den største utenrikspolitiske hendelsen i verden siden 2. verdenskrig? Handler ikke dette nettopp om partiets sjel for Mobasheri?
Det er verdt å merke seg at sentralstyremedlem Joakim Møllersen – som sto side om side med Marielle Leraand på NRKs Debatten tirsdag – sier til Avisa Oslo at han ikke kommer til å melde seg ut selv om hans side skulle tape avstemningen på landsmøtet.
Siden Russlands angrep på Ukraina har Rødt vært det eneste partiet på Stortinget som er motstandere av at Norge skal gi ukrainerne våpen til å forsvare seg og drive overgriperne ut av landet. De er også de eneste som stemte mot at Sverige og Finland kan bli medlemmer av Nato.
Hvordan og hvorfor tok så denne saken plutselig fyr nå?
Ukomfortable
Vel, det har lenge vært lett å fornemme at det er mange i Rødt som har vært ukomfortable med dagens standpunkt, eller i hvert fall er blitt stadig mer tvilende.
Men det tok fyr først da tre av Rødts absolutte veteraner – Boye Ullman, Lars Borgersrud og Terje Kollbotn – sammen gikk ut i Klassekampen og ba sitt parti om full snuoperasjon. Jeg skvatt til da jeg leste dette. Jeg hadde ikke ventet det. Dette hardlinere – disse tre er virkelig ikke hvem som helst i partiet. Nå settes ting i bevegelse, tenkte jeg.
Det var dette utspillet som fikk Raymond Johansen til å gå til frontalangrep på Siavash Mobasheri. I et intervju med Klassekampen sist fredag sa han at Mobasheris holdning til Ukraina gjorde samarbeidsforholdene med Rødt vanskeligere i Oslo. Johansen sa også at Mobasheri «løper Putins ærend». Kraftig kost.
Er det ikke litt spesielt at hvilken oppfatning politikerne i Rødt har om krigen i Ukraina kan få direkte, og kanskje avgjørende, betydning for årets lokalvalg i Oslo?
Jo, så absolutt.
Maktfaktoren Rødt
Samtidig er det fort gjort å glemme at Rødt er en maktfaktor i Oslo. Ved valget i 2015 greide ikke Ap, SV og MDG å få flertall i bystyret. De trengte stemmene til Rødt. Raymond Johansen har i 7,5 år – etter 18 år med sammenhengende Høyremakt før det – vært byrådsleder på Rødts nåde. For valgresultatet gjentok seg ved valget i 2019. Og på de fleste meningsmålinger siden har Rødt beholdt denne vippeposisjonen, også foran det tredje valget på rad, den 11. september i år.
Husk også på at Rødt fikk 8,3 prosent i Oslo ved stortingsvalget. Uten velgerne fra Oslo hadde Rødt vært sjanseløse mot i kampen mot sperregrensen, som partiet for første gang greide å komme over i 2021.
Hvis det blir utmeldinger, splittelse eller andre avskallinger – eller et nytt parti – vil dette med stor sannsynlighet påvirke oppslutningen om Rødt ved valget. Og neppe positivt. Det kan endre sammensetningen av bystyret. At tidligere gruppeleder Eivor Evenrud i fjor høst meldte seg ut av Rødt, og nå i helgen nomineres på tiendeplassen for Oslo Ap, var et forvarsel på det vi nå ser.
Forsto hva som traff dem?
Sitter Siavash med skjegget i postkassa? Har Rødt i Oslo satt seg i en situasjon som nesten gjør det umulig å bli med på denne spektakulære snuoperasjonen?
Jeg har en mistanke om at Siavash Mobasheri og Sofia Rana ikke forsto hva som traff dem da «gamlingene» Ullman, Borgersrud og Kollbotn kom på banen i forrige uke.
Og så har de bare kjørt på.
Synes virkelig Rødts velgere i Oslo at dette er greit?
Ap har pådratt seg betennelse i balansenerven mellom by og land
Krisen ved helsehusene er et minefelt for Ap
