Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mitt navn er Sigrun Refsnes. Hele mitt 15 år lange liv har jeg bodd på Holmlia. Det gir meg en stor fordel.
Jeg er så glad for at jeg som norsk vokste opp på Holmlia. Hvis du ikke bor i området kjenner du kanskje bare Holmlia fra avisoverskrifter. Du vet, knivstikkingene, skyteepisodene, overfallene, drapet på Benjamin Hermansen.
Nylig ble noen knivstukket rett ved min gamle barneskole. Dette preger lokalsamfunnet. Ja, vi har flere kriminelle gjenger, men jeg vil ikke kalle det et kriminelt miljø.
Jeg er elevrådsleder og går på Hauketo skole, en ungdomsskole med 350 elever fra over 40 land. Da vi møtte 8. klassingene som begynte på skolen i høst hadde de hørt at på Hauketo er det tradisjon med «velkomstbank» for de yngste elevene. Andre hørte at man måtte passe seg for spesifikke gjenger som kan slå dem ned.
13-åringer fra andre siden av byen forventer at skolen vår er «ghetto», dårlig eller farlig. Hvordan kan dette skje?
Vi jobber ekstremt mye med et inkluderende miljø. Selvfølgelig er ikke alt paradis her, menjeg har aldri hørt om en elev her som er blitt utsatt for velkomstbank.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Fortellingen om Holmlia har mange lag
Det aller fineste med hjemstedet mitt er mangfoldet. Jeg kunne aldri tenke meg å vokse opp på et annet sted uten alle de ulike kulturene, religionene og etnisitetene. Det er noe helt spesielt som jeg ikke har funnet noe annet sted i Oslo.
I barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen har jeg hatt venninner og kompiser fra alle verdensdeler. I storefri kan jeg sitte sammen med muslimer, ateister, samer, sikher og buddhister. De forteller om sin kultur, så deler jeg hvordan det er i kirken. Vi har et fint, åpent miljø der elevene er nysgjerrige, og vi lærer mer om hverandre slik enn vi gjør i KRLE-faget.
Det høres kanskje ikke så spennende ut, og for meg er dette normalt. Ikke en eneste gang kan jeg huske å ha tenkt at noen i samme klasse med en annen hudfarge er mindre verdt enn meg. Det handler om toleranse og fordommer. Vi er jo bare mennesker, og mennesker utvikler underliggende fordommer uten at vi egentlig er bevisst det.
«Hvilke bydeler er den berømte Oslo-ghettoen, så vi slipper å se der?»
Barnebursdager uten halve klassen
Samtidig vet jeg at ikke alle har det som meg. Ikke alle er like åpne og naturlig nysgjerrige. Det er mange som allerede synes det er vanskelig å få seg venner, og noen ganger er det ekstra utfordrende å bli kjent. Personlig har jeg flere etnisk norske venner her som føler de ikke passer inn i det hele tatt, med tanke på alle de forskjellige kulturene. Det kan bli for mye.
Det er utfordrende når over halvparten av klassekameratene ikke får lov til å dra i barnebursdager.
Derfor er det også viktig at vi norske som bor her ikke bare flytter til et «hvitere område», fordi der er det «barn som er mer lik barna mine.» Jeg oppfordrer hvert fall småbarnsforeldre til å virkelig vurdere å flytte hit. Vi vet at det er utfordringer og fordeler uansett hvilket nabolag du bor i, men jeg påstår at Holmlia er det beste stedet å vokse opp i Oslo.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Fengslet for drapsforsøk etter skyting på Holmlia
«Det er ikke lett å være gammel» Det er søren ikke lett å være ung heller
Den vakre bydelen «på høyden mellom Nordstrand og Kolbotn»
