I motsetning til de fleste europeiske land anses det å være leietaker i Norge som en midlertidig fase – det er ikke tilfellet for alle.

Den store tilbakeflyttingen til Oslo etter koronapandemien, sammen med prisstigningen i boligmarkedet, har gitt et sterkt utslag på leiemarkedet. Snittprisen på en leilighet nærmer seg 15 000 i måneden.

Når etterspørselen etter leieboliger er høy, har heller ikke private utleiere insentiver til å sørge for en god standard på boligen. Dette kommer frem i populære Instagram-kontoer som «Min drittleilighet.» Her publiseres bilder av «drittleilighetene» sammen med leieprisen – gjerne av mugg, råte i vinduer, og andre mulig helseskadelige forhold.

Min utleier valgte å fuge igjen vinduet mitt da jeg sa det trakk om vinteren, fremfor å forbedre isolasjonen i leiligheten. Det gjelder ikke bare meg, de gjorde det med nesten alle leilighetene i bygården. Det aksepteres fordi folk rett og slett ikke har råd til å flytte et annet sted.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Høy belastning på bolig, og skjevt fordelt

Utgifter til bolig utgjør en stor del av månedsinntektene for mange, men særlig for leietakere. I SSB sin levekårsundersøkelse kom det frem at 59% av leietakere har høy boutgiftsbelastning. Det betyr at minst 25 prosent av inntekt går til boliglån og husleie.

Til sammenligning har 34 prosent av andelseiere og 11 prosent av selveiere høy boutgiftsbelastning.

Grunnpilaren i norsk boligpolitikk er at alle skal ha mulighet til å eie egen bolig og bli del av den såkalte «eierlinjen.» I Oslo leier over 30 prosent av husholdningene bolig. Ser vi på eierskap er det skjevt fordelt mellom befolkningsgrupper. I Oslo er eierandelen blant innvandrere fra EU 54,1 prosent, fra Afrika og Asia 58,7 prosent, og i befolkningen ellers 79,2 prosent.

Mange unge får hjelp av foreldre til å kjøpe bolig. Imidlertid kommer barn av innvandrere oftere fra lavinntektsfamilier som ikke har den samme muligheten. Da ender de opp med å leie, til priser som gjør det vanskelig å spare til en fremtidig bolig.

De som står utenfor «eierlinjen» – frivillig eller ufrivillig – er tapere når det gjelder bokostnader, og enda verre; i den langsiktige investeringen det er å eie bolig.

LES OGSÅ: Evin (21) trodde hun leide møblert hybel for 3.500 kroner. Dette er det hun fikk

Satse stort på studentboliger

I Oslo kan en sentral del av løsningen være å satse stort på nye studentboliger. Studentenes etterspørsel etter leiebolig i Oslo er stor, og den vil ikke minske over tid.

Boligforskere hos Samfunnsøkonomisk Analyse (2022) fremmer utbygging av flere studentboliger som et konkret tiltak for å øke tilbud av leieboliger, og gi leietakerne økt markedskraft.

Hovedproblemet er for stor etterspørsel i forhold til tilbud. I dag bor det 76 000 studenter i Oslo, men det er kun 8 790 studentboliger. Dette tvinger de fleste Oslo-studentene ut på det private leiemarkedet. Tas studentene derimot ut, synker etterspørselen på leieboliger. Det vil lette på trykket og sikre bedre boforhold.

Storutbygging av studentboliger skjer ikke over natten, og det må være satt av penger til dette flere år frem i tid. Et slikt prosjekt er avhengig av et godt samarbeid mellom kommune, stat og Studentsamskipnaden (SiO).

SiO er sentral for drift av studentboligene, som bidrar til en kvalitetssikring av studentboligene og akseptable priser. Oslo kommune sin hovedrolle er å regulere - å sikre tomter og god byplanlegging.

Sist, men ikke minst bør vi slippe til private aktører igjen. Inntil 2020 kunne private få lån fra Husbanken for å bygge studentboliger. Uten gunstige lån endres økonomien i utviklingsprosjektene, som ledet til at for eksempel Diakonhjemmet måtte droppe 150 studentboliger. Leder i byutviklingsutvalget i Oslo, James Stove Lorentzen (H) vil rydde opp i dette. Disse aktørene både vil og kan bygge studentboliger og har tomter, som er et av SiOs største problemer.

Gode løsninger på boligkrisen kan bli en viktig valgsak ved neste års kommunevalgkamp. Men skal det være et realistisk prosjekt kreves det politisk vilje og handlekraft. Å satse på studentboliger er selvsagt bra for studentene, men det er også god Oslo-politikk.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

20 kvadratmeter hadde passet perfekt

Les også

Jeg flyttet til det forhåndsdømte, utskjelte og neglisjerte stedet i Oslo

Les også

Verre og verre med Arbeiderpartiets boligpolitikk i Oslo

Les også

Boligmarkedet i Oslo: Skakkjørt av Høyres markedstenkning for tiår siden