Den 16. april 2020 behandlet bystyret et forslag fra byrådet som ga full støtte til helseminister Bent Høies omlegging av den norske narkotikapolitikken – fra straff til hjelp.

Kun én av de 59 folkevalgte stemte imot: KrFs representant Espen Andreas Hasle.

De resterende 58 var for.

Man kan altså trygt si at det politiske Oslo står helt utrolig samlet i denne saken.

Til og med Frps tre i bystyret støttet rusreformen, selv om partiet sentralt nå er blitt knallharde motstandere.

En annen som stemte for, og som fortsatt står på sitt standpunkt, er Sps ene representant Bjørg Sandkjær. Dette til tross for at hennes egen partileder Trygve Slagsvold Vedum har gjort det til en av partiets store kampsaker å være imot reformen.

– Du kan kalle meg kjerringa mot strømmen, sier Sandkjær i et intervju med AO.

Men Sandkjær er altså ikke kjerringa mot strømmen i Oslo, hun er det i forhold til sitt eget landsparti.

Bjørg Sandkjær har en saklig og nyansert begrunnelse for sitt standpunkt.

Det var lenge meningen at Sandkjær, som også er leder i Oslo Sp, skulle bli partiets førstekandidat i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Men desentralisering og lokalt selvstyre er først og fremst fagre ord i Sp.

I virkeligheten er det annerledes.

Det fikk i særlig grad Bjørg Sandkjær merke i fjor høst.

Da grep nemlig partileder Trygve Slagsvold Vedum brutalt inn og egenhendig plasserte en mann fra et helt annet parti – Jan Bøhler fra Ap – inn på førsteplassen, uten noen lokal demokratisk prosess på forhånd.

Ren overstyring fra sentralt nasjonalt hold, der altså, eller «sentralisering» og «makta rår» om du vil.

Bjørg Sandkjær hadde ikke noe annet valg enn pent å ta til takke med andreplassen, og Oslo Sp hadde i grunnen ikke noe annet valg enn lydig å godta det, de heller.

Jan Bøhler, som til høsten har representert Oslo på Stortinget i 16 år og som ledet Oslo Ap i 12 år, er en sterk og uttalt motstander av rusreformen.

Velgerne i Oslo stilles derfor i en situasjon der de to øverste på Sps stortingsvalgliste ikke bare mener forskjellige ting som en av de viktigste sosiale reformene på mange år, de mener det absolutt stikk motsatte av hverandre.

Ettersom det er klart at både Sp og Frp vil stemme nei på Stortinget, blir det i realiteten Aps landsmøte neste helg som avgjør hva Aps stortingsgruppe skal stemme. Fra før støtter regjeringspartiene, SV og MDG reformen.

Så hvor ender Ap?

AO kan i dag fortelle at de toneangivende lederne i Oslo Ap forventer, og nærmest tar det som en selvfølge, at samtlige av fylkespartiets 32 delegater med stemmerett stemmer for reformen. Dette også fordi det nylig avholdte årsmøtet vedtok å støtte den med overveldende flertall, og at Oslo Ap allerede i 2018 vedtok å gå inn for avkriminalisering av narkotika.

«Oslo Ap har tydelige vedtak i mange saker, også de som er mye diskutert på partiets landsmøte. Alle som representerer Oslo Ap på landsmøtet er kjent med våre vedtak og det forventes selvsagt at de som møter på landsmøtet følger opp vedtak vi har gjort. Dette har vi tradisjon for og det har ikke vært noe stort tema på tidligere landsmøter, og jeg regner med at det ikke blir det i år heller», uttaler leder i Oslo Ap, Frode Jacobsen, til AO.

Jeg tror Jacobsen får rett.

Men på Aps landsmøte er det ikke 32, men 300 delegater med stemmerett. Ja-siden trenger med andre ord 151 stemmer for å vinne i landsmøtesalen.

En rekke fylkeslag i Ap rundt om i landet har vedtatt resolusjoner som sier nei til rusreformen. En rekke fylkeslag har også gjort det motsatte.

Akkurat nå er mange på begge sider i Ap usikre på hvor dette ender, situasjonen er uoversiktlig, men jeg har en følelse av at det ender med et ja.

En av grunnene er at jeg tror Ap-leder Jonas Gahr Støre, som jo er fra Oslo, kommer til å flagge sin støtte til reformen før eller under landsmøtet.

Det er fascinerende at støtten til reformen er så unison både i Oslo bystyre og i hele Aps landsmøtedelegasjon. Oslo er den byen i Norge med de desidert største narkotikaproblemene.

De mest slitne og syke narkomane på gaten i Oslo er synlige i bybildet. Jeg tror det store flertallet her i byen over år har tenkt: Dette er folk som er alvorlig syke og som lever uverdige liv. De må ikke ses på som kriminelle, men få adekvat medisinsk hjelp, og hjelp til å avslutte sitt rusproblem, eller i det minste bli gitt muligheten til å leve med det på en verdig måte.

Da er det ingen vei utenom å avkriminalisere mindre mengder narkotika til eget bruk.

Det er altså i det alt vesentlige utenfor Oslo at man finner den tydeligste motstanden. Det er på ingen måte slik at alle utenfor Oslo er på neisiden, det er også mange folk på ja-siden rundt om i hele landet, men det ligger et tydelig «by mot land, mann mot mann»-element og lurer under hele den norske rusdebatten.

Helseminister Bent Høie (H) var i mange år en svoren motstander av å avkriminalisere narkotika. Han støttet sterkt og klart den narkotikapolitikken Norge har hatt i mange tiår. Over årene lot han seg likevel overbevise om at hjelp er bedre enn straff, at folk flest ikke vil begynne med dop selv om de narkomane får behandling, og at norsk narkotikapolitikk ikke har vært vellykket.

Det står det respekt av.

Jeg må innrømme at jeg hadde trodd at når en person som Høie kunne snu, og man har hatt en så langvarig og grundig politisk prosess som foran denne reformen, så ville resten av landet følge etter, selv om jeg regnet med at det fortsatt ville være et betydelig mindretall på neisiden.

Nå står saken og vipper i Stortinget – og Ap kan sørge for reform. 300 menn og kvinner fra hele landet har altså reformen i sine hender.

Uansett utfall, er det en dyp splittelse mellom de som er for og mot. Saken er betent fordi den handler om prinsipper, samfunnssyn og følelser. Avstanden er så stor at dette kan bli en stygg konflikt. Både før, under og etter beslutningen.

Oslo bystyre og Aps delegater viser hvor samlet Oslo står politisk.

Trolig er det kun tre av Oslos stortingsrepresentanter – Jan Bøhler samt Frps Christian Tybring-Gjedde og Siv Jensen – som kommer til stemme imot.

Dem om det.