Oslo kommune ba i mai bydelene om å avslutte bruken av såkalte «frivillige ruskontrakter». Bakgrunnen var et spørsmål som ble stilt til helseministeren i Stortinget om lovligheten av praksisen.

«Frivillige ruskontrakter» har vært en vanlig praksis i mange kommuner: Kommunen inngår en avtale med en personen, og ungdom, om oppmøte og ruskontroll.

– Denne typen kontrakter har blitt brukt mellom personer som ikke har begått lovbrudd og Oslo kommune. Det har i hovedsak vært brukt som et verktøy med tro at det fører til rusfrihet, forteller byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen.

– Da helseministeren i et svar til Stortinget påpekte at det ikke er hjemmel for kommunene til å inngå slike ruskontrakter, ba vi kommuneadvokaten om å vurdere dette. Kommuneadvokaten fant ikke at kommunen har hjemmel til å inngå slike avtaler. Det er heller ikke noe faglig belegg for at slike ruskontrakter bidrar til å holde ungdommen rusfri, og i tillegg så er det problematisk at vi som kommune, en maktinstitusjon inngår den type avtale med ungdom. Med et så skeivt maktforhold, er det vanskelig å tro at ungdom har opplevd det som frivillig, sier Hansen og legger til:

– Grunnlaget for denne type ruskontrakter er ikke lovlig, ikke faglig fundert og moralsk på tynn grunn, sier hun.

Derfor fattet byråden vedtak om at praksisen med frivillige ruskontrakter skulle opphøre med virkning fra 1. mai. og det ble sendt ut et brev til alle bydelene.

Hansen kan ikke svare på i hvor stort omfang «frivillige ruskontrakter» har vært tatt i bruk, det finnes det ingen tall for. Byrådet kan heller ikke helt svare på når bruken av «frivillige ruskontrakter» ble innført i Oslo kommune:

– Det finnes ikke noe enkeltvedtak hvor man innførte dette. Det er dessverre noe vi har sett før i rusfeltet: Man har gjort noe en gang, og så har det utviklet seg en praksis som har blitt normen, sier hun og fortsetter:

– Det er et stort oppryddingsarbeid på rusfeltet for tiden. Å avvikle bruken av frivillige ruskontrakter er en del av et helt nødvendig opprydningsarbeid, akkurat som avviklingen politiets ulovlige kroppsvisitering var.

– Er det andre praksiser det er behov for å rydde i?

– Nei, denne bruken av ruskontrakter er det vi har måttet rydde opp i. Oslo kommune har ikke hatt andre praksiser som ikke er hjemlet i loven.

Ikke en rusreform

Men det er fortsatt en lang vei å gå før en reell rusreform er innført. Avviklingen som ble beordret i mai, gjelder ikke for ruskontrakter som påtaleunnlatelse – altså politiets ruskontrakter.

– Hvis man tas for noe kriminelt, det vil si bruk eller besittelse av narkotika, kan påtalemyndigheten velge å gi påtaleunnlatelse mot oppmøte og urinprøver, i stedet for å legge ned påstand om fengsel eller bot, forklarer Hansen.

Denne uken ble det sendt ut et skriv fra byrådet om føringer for Rådgivende enhet for russaker om «iverksettelse, oppmøte og ruskontroll». Dokumentet vekket reaksjoner, og flere har stilt spørsmål ved hvordan kommunen kan gjøre dette parallelt med at man avvikler «frivillige ruskontrakter».

– Det er viktig å skille mellom disse to typene kontrakter. Politiets kontrakter har vært vilkår for påtaleunnlatelse – altså en del av straffesporet.

Rådgivende enhet ble vedtatt da stortinget stemte over rusreformen. En generell avkriminalisering ble stemt ned. Arbeiderpartiets landsmøte gikk imot en generell avkriminalisering, og på stortinget ble rusreformen nedstemt.

Samtidig ble opprettelse av rådgivende enhet og ruskontroll vedtatt, siden man fortsatt ønsket straffespor.

– Det dreier seg da om oppmøte og ruskontroll hos rådgivende enhet som en straffereaksjon. Innholdet i dette har Helsedirektoratet sendt ut føringer på, og vi har videreformidlet dette til bydelene, sier Hansen.

Hun påpeker at denne formen for ruskontrakt er en mildere form for straff enn bot eller fengsel, men sier samtidig:

– Jeg er skuffa over føringene det innebærer. Føringene fra Helsedirektoratet knyttes til et straffespor. Det er ikke overraskende, men jeg skuffa og lei meg over at vi fortsetter med straff i stedet for hjelp. Det viser at vi trengte den foreslåtte rusreformen, sier Hansen.

– Skulle bare mangle

Arild Knutsen, styreleder i foreningen for human narkotikapolitikk mener det er på høy tid med denne avviklingen, men han synes fortsatt det er en lang vei å gå.

– Det var på høy tid og skulle bare mangle, sier han.

Han er likevel skuffet over byrådet, fordi praksisen med ruskontrakter i politiet fortsetter til tross for bystyrevedtaket om innføring av en lokal forsøksordning med rusreform.

– Det er en krenkende oppfølging av den gruppen mennesker. Hvor de blir pålagt å gå på overvåkede urinprøver kanskje en til to ganger i uka i opp til et år. Det er ikke rusforebyggende og det har ingen funksjon. sier han.

Han viser blant annet til at Helsedirektoratet har skrevet i en høringsuttalelse til rusreformen, at ruskontrakter ikke virker og at det kan forverre problemet. Det er han enig i.

– Hvis man er ung og har rusproblemer og settes på sånn ruskontrakt blir de satt på urinprøver. Og cannabis som er det minst skadelige rusmiddelet slår inn 4–6 uker etter bruk. Da kan de gå over på syntetiske stoffer som enten ikke slår ut eller går ut av kroppen etter to – tre dager. Disse stoffene har også langt høyrere risikoprofil, sier Knutsen.

Knutsen mener byrådet må sikre, ved dialog med politiet, at de kun pålegges oppmøte ved at det er de kommunale rådgivningsenhetene som skal tas i bruk og ikke urinprøver, som vilkår ved påtaleunnlatelse.

Det er i tråd med det overveldende flertallet i Oslo bystyre, for en lokal forsøksordning med rusreform.

– Da kan de kommunale rådgivningsenhetene møte de unge på samme øyehøyde, og prøver å hjelpe dem istedenfor å utsette dem for tvang og sanksjoner, sier han.