Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fritt skolevalg handler om å gi elever makt over egen skolehverdag. Ingen kjenner eleven like godt som eleven selv, derfor bør det være opp til hver enkelt hvilken linje og skole man ønsker å gå på. Det er den mest rettferdige inntaksordningen. Fritt skolevalg betyr at det er elevenes prestasjoner som avgjør hvilken skole de skal gå på, ikke deres postnummer eller bakgrunn.
Tidligere i år la skolebyråden fram en ny modell av inntaksordningen. Dersom forslaget går igjennom, vil det i mindre grad lønne seg å få gode karakterer på skolen. Elevenes gode prestasjoner vil ha mindre å si dersom skoleplasser avgjøres ved tilfeldigheter. Det vil også skape et høyere og feilaktig karakterpress fordi færre skoleplasser vil gå til de som har jobbet hardt og oppnådd gode karakterer. Derfor, er den nye modellen mer urettferdig enn dagens ordning.
Rammer de som jobber hardt
De rødgrønne påstår at fritt skolevalg kun gir frihet til «flinkiselevene». Derfor har de skrotet nasjonalt fritt skolevalg, og nå vil det rødgrønne byrådet fjerne fritt skolevalg i Oslo også. Dette er feil medisin for problemene i Osloskolen i dag. Siden fritt skolevalg belønner de som har jobbet hardt og fått gode karakterer, bør løsningen heller være å sikre at alle har muligheten til å oppnå gode karakterer - uavhengig av bakgrunnen deres, hvor de bor, eller utdannelsen til foreldrene deres.
Den nye inntaksordningen vil ramme de såkalte skoleflinke. 40 prosent av dem som i dag kommer inn på førstevalget sitt, vil med den nye ordningen ikke gjøre det. Dermed kan ungdom som har jobbet hardt for å komme inn på en bestemt linje på en bestemt skole miste friheten til å velge akkurat denne skoleplassen. Da får vi et system som straffer de som har jobbet hardt, istedenfor å sikre en skole med rom for at alle kan oppnå gode karakterer. Skaper vi dermed et system der skoleelevene ikke oppmuntres til å jobbe for mest mulig kunnskap og gode karakterer?
Symptomlindring
Skolebyråden mener at den nye inntaksmodellen vil bryte opp dagens trender og gjøre det mer rettferdig for elevene med foreldre uten universitetsutdannelse. Men se for deg ei jente på Stovner, med minoritetsbakgrunn og foreldre uten utdanning, som jobber systematisk og hardt gjennom hele ungdomsskolen for å komme inn for eksempel på Elvebakken videregående skole.
Hvorfor skal ikke belønningen for hennes harde arbeid være forutsigbar? Og det samtidig som vestkantgutten med middels karakterer og velstående foreldre, nærmest vil være garantert plass på Ullern videregående skole. Systemet blir bare enda mer urettferdig.
Ulikhet blant skolene er en reel utfordring, men skolebyrådens forslag til endring av opptakssystemet vil kun fungere som symptomlindring. Elevene med dårlige karakterer fra ungdomsskolen blir ikke automatisk bedre av at de kan kan begynne på en skole med høyt snitt. Problemet krever en løsning større enn som så.
Dersom vi skal hjelpe elever til gode karakterer, må vi sette inn tiltak tidligere i skoleløpet. Det er for sent å justere på inntaksordningen de møter når de allerede er ferdige på grunnskolen.
Å sikre at alle elever har muligheten til å gjøre det godt innebærer at vi må la elever velge en større andel av fagene sine selv. Det betyr å sikre at alle ungdomsskoler har nok ressurser til å gi elevene sine en verdig undervisning - uansett hvor i byen skolen ligger. Det handler om at vi trenger en skolehelsetjeneste som kan fange opp og hjelpe de elevene som sliter. Det betyr også å gi lærerne de verktøyene de trenger for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.
Løsningen er ikke å røve friheten fra alle, men derimot sikre at friheten er tilgjengelig for alle.
Les flere Oslo-historier og debattinnlegg på Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.
Ungdoms livssjanser er systematisk ulikt fordelt i Oslo
Disse gatene lærte meg at ingenting i livet kommer gratis
Da livet begynte å vokse i magen, ble kroppen min så mye mer
