(Oslodebatten)

Jeg gikk på samme skole som Benjamin, og husker mest av alt hans brede smil på ungdomsskolen. Da han ble drept - og drapet var rasistisk motivert - ble livene våre endret. Vi på Holmlia skole mistet en medelev, og mange mistet en nær venn.

Plutselig ble det farlig å gå ut helt alene. Vi avtalte alltid med venner når vi skulle gå ut sammen. Foreldre på Holmlia fryktet at et nytt rasistisk drap kunne ramme deres barn.

LES OGSÅ: Deichman Holmlia åpner rom til minne om Benjamin Hermansen: – Det er viktig at vi aldri glemmer han

Min datter bør lære av det som skjedde

Jeg vil at min datter aldri skal oppleve å miste tryggheten på samme måte som vi gjorde. Min datter bør lære av det som har skjedd - derfor er det viktig med «Benjamin-rommet» på Holmlia bibliotek.

Selv om vi sa «vi skal aldri glemme», og «aldri mer» for over 20 år siden, kom 22. juli og minnet oss igjen om at vi ikke er i mål. Den siste tiden har vi virkelig fått bekreftelser på at rasisme, fremmedfrykt og hat fortsatt er et stort problem. Vi må snakke åpent om spørsmål flere kan oppleve som ubehagelige.

Hvem er jeg? Er jeg norsk? Hvem skal definere hvem jeg er? Avisa Oslo har kjørt en interessant debatt om hvordan vi definerer vår egen identitet i et flerkulturelt Norge.

Ingen skal kunne definere deg i en bås, for alle vi tilhører noen større. Vi er alle verdensborgere. Samtidig er det noe med hver og en av oss som skiller oss ut fra andre mennesker. Vi er alle «norske pluss». Noen er fra vestlandsbygda Hafslo og er norske, noen er Liverpool-fans og norske, og noen er norske med kasakhstansk bakgrunn. Alle er noe mer enn det å bare tilhøre Norge. Mangfold må aldri gjemmes bort.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Ikke gjem bort den du er

Som sosialdemokrat står internasjonalisme sentralt. Historien har vist oss at land utvikler seg best gjennom å være åpner for andre, bruke hverandres ressurser, og lære av hverandre. Sånn er det også på individnivå. Derfor har jeg ikke behov for å gjemme bort at jeg i tillegg til å være norsk, har arabisk bakgrunn. Tvert imot, jeg er stolt av min flerkulturelle bakgrunn, som jeg mer enn gjerne viser fram.

For meg handler det om å ta det beste fra begge kulturene, fordi det kan gi meg et fortrinn. Det handler også om å lære av andre som har sider jeg kan utforske.

Som alle andre er jeg ikke bare norsk, men noe mer enn det, og det er ikke bare min arabiske bakgrunn.

Holmlia er blant annet viktig for meg. Så er det viktig at min kone også er fra Holmlia. Så kommer Oslo, som jeg savner bare jeg er noen få dager på ferie.

Det er en pakke med ting som identifiserer hver og en av oss.

Benjamin ble drept fordi noen anså han som «ikke-norsk». De mente at han ikke passet inn i vårt samfunn, på grunn av sin hudfarge. De kjente han ikke, og var drevet av fordommer. Drapet viser oss hvor farlig det kan bli når andre skal definere hvem vi er, uten å kjenne oss. Hvor farlig det er å hate, fordi noen mener at sånne som meg ikke passer i norsk-kategoriene de setter.

Vi må jobbe for et samfunn som visker bort de menneskeskapte båsene. Et samfunn hvor alle kan selv definere hvem de ønsker å være. Et samfunn hvor vi viser fram mangfoldet. Det er et slikt samfunn vi må bygge i kampen mot rasisme, hat og fremmedfrykt.

Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Les også

Venner fra Amsterdam får sjokk av å se Oslos åpne rusmiljø

Les også

Tajik om norskhet: En dag ga også jeg blanke i hva andre mener

Les også

Med én gang jeg fikk passet, ble jeg norsk

Les også

Norsk nok for de svina?