Jeg kjenner til konflikter om vaksine så dype og omfattende at det ikke er mulig å reparere dem. I alle fall ikke i det korte bildet.

Kollega Gunnar Stavrum i Nettavisen publiserte mandag en artikkel med tittelen «Vi kan ikke stenge ned samfunnet av hensyn til dem som fortsatt vil være uvaksinerte». Et synspunkt det selvfølgelig er helt legitimt å framføre.

Tirsdag ved 13.30-tiden hadde den avfødt 1.100 kommentarer. Mange helt greie kommentarer både fra vaksinerte og uvaksinerte, men også veldig mange ubardunerte fulle av aggresjon og sterke følelser.

«Jeg har visst lenge at Stavrum er en kronidiot. Men nå må han bare få seg verge..........»

«Gunnar Stavrum er hysterisk inkompetent! Gode Gud. Han må ha vært full når han skrev dette.»

«Gunnar, fc off. Du har ikke peiling og er en betalt blogger. Du mangler bare å selge ræva di for sjela har du solgt til djevelen med Epstein og the Clintons i spissen.»

«På tide at uvaksinerte isolerer seg og lar oss andre få et friere liv»

Jeg har også argumentert veldig sterkt for vaksiner. Og har fått lignende brottsjøer mot meg. For Stavrum og meg er denne typen sterke karakteristikker av oss, ikke vanskelig å håndtere.

De preller av som vann på gåsa, men tenk deg når denne typen ytringer skjer innenfor rammen av familier og kommer på toppen av allerede etablerte eller slumrende konflikter.

Da blir det eksplosivt i familien.

Og det er det som har skjedd denne jula. I familie etter familie har det vært umulig for vaksinerte og uvaksinerte å samles til et godt felles julemåltid. Konfliktene er gjerne utløst av at vaksinerte har stilt som vilkår at uvaksinerte skal være vaksinerte for å kunne delta.

Uvaksinerte har følt kravene som veldig utidige og har nektet å føye seg, som igjen har ført til at vaksinerte har kalt sine uvaksinerte slektninger for «egoister» og det som verre er.

Vaksinespørsmålet har fungert som bensin på bålet i mange familier. Spesielt dype er de blitt i allerede dysfunksjonelle familier. Denne komplikasjonen kommer i tillegg til alle de andre sterkt negative sidene ved pandemien som følelse av isolasjon og ensomhet.

Det som nå har skjedd i norske familier minner sterkt om hvordan Donald Trump splittet amerikanske familier. Motstandere og tilhengere av Trump kunne ofte heller ikke møtes til felles måltider i høytider.

Konflikter om vaksiner og Trump har noe felles. Begge handler om hvordan vi grunnleggende ser på virkeligheten. Spørsmålet om norsk medlemskap i EU var også en dyptgripende konflikt som var krevende for mange familier, men der kunne begge sider se det rasjonelle i hverandres ståsteder.

Etter EU-kampen var over, var det derfor mulig å bilegge konflikter om dette store politiske spørsmålet. Alle så at motparten hadde valide argumenter.

I amerikansk presse har det vært mange reportasjer om hvilke sår presidentskapet til Donald Trump har etterlatt seg i mange familier. Barn som ikke lenger har kontakt med sine foreldre og søsken som ikke lenger snakker sammen.

Under tittelen «Families have been torn apart by politics. What happens to them now», plublisert 26. november 2020, intervjuet New York Times familiemedlemmer som fortalte om konfliktene som oppstod under og post Trump.

Som mellom mor og datter Ackley. Danielle (37) ble oppbragt da moren Debbie (59) kritiserte Joe Bidens karakter. Det hele eskalerte og besøket endte med at datteren ba moren dra hjem igjen..

For moren var marsjordren veldig sjokkerende og smertefull. På hjemturen i bilen var hun så opprørt at hun var redd for at hun skulle krasje.

Overfor New York times karakteriserte Danielle konflikten med moren slik:

– Dette er ikke en politisk uenighet, det er en realitetskonflikt..

Jeg tror vaksinekrangelene i norske familier følger samme mønster. Det er ulike verdensbilder som tørner sammen. Det er derfor disse konfliktene er så skadelige.

Les også

Sjuke og utslitte ansatte sleper seg på jobb. Når bryter dette sammen?

Les også

Angrepet på vaktene er avskyelig. Hva sier eksperter på ytringsfrihet nå?

Les også

En varm takk til den norske kongen