Da Gudfaren kom til Hernes som kjøpmann

Det var noe pussig med han ene, konstaterte Østlendingens to utsendte i bilen nedover til Leiret igjen.

Vi hadde vært i Hernes for å møte bygdas nye kjøpmenn. Det var to unge, høflige menn fra Oslo – med pakistansk bakgrunn.

Den ene av dem hadde mørke briller på seg på alle bilder, også innendørs i butikklokalene. Og han holdt seg i bakgrunnen. Det var dette vi stusset litt over.

Sjenanse, kom vi fram til, og at dette var en mann som ikke ønsket å stikke seg fram.

– Jeg synes det var en fin tid. Jeg fikk sett mye norsk natur. Og så var det kald på vinteren. Det var over 30 minusgrader i perioder. Det er alltid hyggelig å få med seg nye ting, sier stemmen på telefonen.

I andre enden sitter Ghulam Abbas fra Furuset i Oslo.

En gang ble 45-åringen betegnet som Gudfaren – siden han var lederskikkelsen i den beryktede B-gjengen i hovedstaden.

Alle de tingene man går gjennom, er viktige. For de gjør deg til den du er

Ghulam Abbas

Et nytt og bedre liv

«Gudfaren» er også navnet på boka om Abbas' liv. Den kom ut i fjor høst, og er skrevet i samarbeid med Kjetil S. Østli.

Her forteller Abbas om vegen inn i, og siden ut av, tung kriminalitet. Om sjenanse, rus og gjengoppgjør, om å bli skutt, og om å reise fra alt og starte på nytt i Brasil.

Blant annet ved å satse på eiendom med nylig avdøde Pelé som kompanjong.

I dag lever Ghulam Abbas et helt annet liv, hvor han prøver å rette opp i noe av det gale han har gjort.

Han har fortalt historien sin i en rekke medier, for eksempel i siste utgave av ukebladet Hjemmet. Du kan også ha sett ham på tv.

Da Abbas kom til Hernes og Elverum våren 2013, hadde han for lengst sonet ferdig dommen for organisert kriminalitet. Nå hadde han startet et nytt liv på riktig side av loven, og derfor måtte han ut av sitt gamle miljø.

Han var først kjøpmann på Skarnes, og så ble han med på å starte opp igjen nærbutikken på Grinda i Hernes. Begge jobbene fikk han gjennom kjennskap, vennskap og tilfeldigheter.

I Hernes var Abbas daglig leder i snaut to år. Dette er kort omtalt mot slutten av boka.

«Her fikk jeg mulighet til å bygge noe fra grunnen. Ledelsen visste om fortiden min, jeg var ærlig med dem, og de viste meg tillit ved å satse på meg. Det ga meg voldsom motivasjon», heter det.

En del av hans reise

– Når du er på et så lite sted, får du bra kontakt med nærmiljøet. Du selger ikke bare varer, du blir kjent med mennesker. Det er noe positivt med det. Samtidig kom jeg meg bort fra problemene mine, sier Abbas.

På spørsmål om hvor viktig Hernes-perioden var for hans nye liv, svarer han dette:

– Jeg er veldig takknemlig for det jeg har og det jeg får. Derfor sier jeg at alle de tingene man går gjennom, er viktige. For de gjør deg til den du er. De gjør deg sterk. Så jeg tenker at dette var en del av min reise. Jeg har ikke noe negativt å si om Hernes, utenom kulda. Jeg er ikke glad i kulde.

Tilbake i Leiret var de mørke brillene glemt. Artikkelen om den nye nærbutikken ble skrevet og levert, og neste dag ble den publisert.

Den første meldingen fra en leser kom umiddelbart:

Visste vi ikke hvem vi hadde med å gjøre? Han med solbrillene var ingen ringere enn den tidligere toppsjefen i B-gjengen inne i hovedstaden. Inntil for noen år siden betegnet som en av landets mektigste kriminelle, og dømt for grovt heleri og for grov narkotikaforbrytelse.

Skjønte ikke linken

Flere tips kom etter hvert. Og Østlendingen spurte om Abbas ville fortelle historien sin. Det ville han ikke – da.

I Hernes ble det uansett ikke så mye oppstyr rundt at en kjendis fra underverdenen var blitt en del av nærmiljøet. Og slett ikke alle kjente til kjøpmannens historie, ifølge leder Hilde Smedstad i Hernes Vel.

– Jeg kan bare snakke for meg selv, og det tok lang tid før jeg skjønte dette. Vi brukte butikken videre etter at den fikk nye eiere, og jeg tror det var i ettertid, etter at den var nedlagt, at denne linken gikk opp for meg, sier hun.

Slik Hilde husker det, ble det litt snakk om hvorfor disse Oslo-guttene med utenlandsk bakgrunn hadde startet butikk på bygda i Elverum. Og kanskje gikk det litt rykter, også.

På et tidspunkt ble gjengen på Matkroken et tema i et lokalt revynummer. Men da handlet det mer om kultur enn om enkeltpersoner; om møtet mellom det urbane, flerkulturelle og bygdefolk med bred dialekt.

For folket i Hernes likte kjøpmennene sine.

– Jeg husker dem bare som positive og imøtekommende, oppsummerer Hilde Smedstad.

Når man har levd så lenge på den andre siden av loven, føler man seg jo litt annerledes

Ghulam Abbas

Sliten småbarnspappa

Dette var gjensidig, skal man tro et intervju med Ghulam Abbas etter at butikken hadde vært i drift i et snaut halvår:

– Folk i bygda er kjempehyggelige, og vi føler at vi er tatt godt imot. Og vi har fått god kontakt med veldig mange av kundene våre, sa han til Østlendingen.

Mens kollegene nå bodde i Elverum, pendlet den nybakte småbarnspappaen mellom Oslo og Hernes. Det betydde lange dager borte fra familien.

– Det er lang veg, og jeg merker at jeg blir litt sliten. I tillegg gråter babyen en del om natta. Men det er slik det er. Det viktige nå er å få butikken opp og gå, slik at alle blir fornøyde, oppsummerte han.

Men selv om kundene var hyggelige, og til tross for at butikken også holdt søndagsåpent, ble omsetningen lavere enn forventet.

Senere, etter at Ghulam Abbas hadde trukket seg ut av drifta, endte det med en konkurs.

Føler seg annerledes

Okay, i ettertid kan man nok stusse over at ingen bjeller ringte da Ghulam Abbas presenterte seg utenfor butikklokalene i Hernes. Men der og da var det ingenting som tydet på at en tidligere gjengleder som hadde kommet til bygda. Han framsto som en helt vanlig, men litt sjenert mann.

Ghulam Abbas tar en kort tenkepause når han får spørsmål om han ble gjenkjent i butikken, og om hvordan kundene i så fall reagerte.

– Jeg husker ikke så langt tilbake, om jeg skal være ærlig. Hvis noen visste det, kan man jo tenke seg at praten gikk fort i ei lita bygd, svarer han så.

– Men jeg følte det. Man føler seg mistenkeliggjort, at man blir sett annerledes på. Noen ganger er det en realitet, andre ganger er det deg selv det er noe galt med. Når man har levd så lenge på den andre siden av loven, føler man seg jo litt annerledes. Og det er en realitet at mange ser litt annerledes på en.

Sier den høflige mannen på telefon fra hovedstaden. I bakgrunnen høres noen barn. Nå er det familielivet som gjelder for den tidligere gjenglederen.