Flerkulturell doula.
De fleste har kanskje ikke hørt ordet før, men for noen har det betydd alt.
Rahel (30) er en av dem.
I sitt opprinnelsesland Eritrea fødte hun sitt første barn, og i 2015 flyttet hun til Norge.
17. juli i år kom hennes andre barn til verden – denne gangen i Norge.
I tiden før fødselen kom Hanna, en flerkulturell doula, inn i bildet:
En kvinne fra samme land som Rahel, og som selv har født tre barn i Norge.
Det skulle vise seg å være en uvurderlig hjelp.
– Å ha en som har støttet meg under den vanskelige tiden har vært kjempefint, forteller hun til Avisa Oslo ved hjelp av en tolk.
For Rahel har manglende norskkunnskaper, og hun visste ikke hva hun ville oppleve under møtet med det norske helsevesenet.
– Det er veldig fint å være den tryggheten for disse kvinnene. Graviditet og fødsel kan være en tung tid, hvor man nærmest tenker at man ikke kommer til å overleve. Da er det fint at en som snakker samme språk som deg, står ved din side.
Det forteller doula Hanna, som har hjulpet flere kvinner gjennom ordningen.
– Fantastisk opplevelse
– Da jeg fødte mitt første barn, var det ikke så enkelt for meg. Jeg så folk rundt meg i hvite klær som snakket sammen, men forsto ikke hva de sa. Jeg følte på smerte og bekymring, og skulle gjerne hatt en flerkulturell doula i støtte selv, forteller Hanna videre.
Hun hjalp Rahel med det som trengtes:
Å hjelpe til med forståelse og trygghet er nøkkelordene. Noen ganger var det å forsikre henne om at alt skulle gå bra, mens andre ganger var det en ryggmassasje som trengtes mest.
– Det var en veldig behagelig og fantastisk opplevelse, forteller 30-åringen, med sin måned-gamle baby i armene.
Det er Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) som står bak ordningen flerkulturell doula.
Frykter nedlegging
Avisa Oslo møter den humanitære organisasjonen sammen med Rahel, Hanna, og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap), i parken foran Ullevål sykehus.
Det var inne på dette sykehuset den første fødselen med en flerkulturell doula som støtte fant sted i Norge, i mars i 2018.
– Jeg er blitt invitert hit for å bli bedre kjent med tilbudet, forteller Gunaratnam.
For NKS trenger politikerne på sin side for at flere sårbare innvandrerkvinner skal kunne få hjelp.
– Vi jobber hardt for dette tilbudet, men vi har bare prosjektmidler, og nå er prosjektfinansieringen slutt. Vi vil skape forståelse blant de som fordeler fellesskapets midler om at dette er et tilbud som må få en finansiering slik at vi kan videreføre det, forteller generalsekretær i NKS, Grete Herlofson.
Marit Stene Severinsen er prosjektleder for flerkulturell doula i NKS, og har selv bakgrunn som jordmor.
– Når man ser at et prosjekt har en effekt, burde vi skape en bærekraftig investering. I 2021 får vi lønn fra fire ulike kilder, og det sier seg selv at det er lite effektivt, legger hun til.
Norske Kvinners Sanitetsforening har lenge jobbet for kvinners helse, og flerkulturell doula-prosjektet er en av mange.
– Vi jobber for likestilling og likeverdige helsetjenester, og har jobbet med føde og barsel siden vi etablerte helsestasjon for mor og barn i 1914, forteller generalsekretær Herlofson.
Foreningen omtaler flerkulturell doula som en viktig fødselsstøtte for de aller mest sårbare mødrene i Oslo.
– Dessverre ser vi at innvandrerkvinner er høyere representert på statistikken som viser skader eller uheldige hendelser under fødsel, forteller hun videre.
Prosjektleder Severinsen påpeker at støtten er for en kort, men viktig del av livet.
– Alle gravide er i en sårbar fase i livet. Det er så omveltende å være gravid, og å skulle føde et barn. Men hvis man klarer å gi kvinner som trenger det tryggheten, så får samfunnet for øvrig også en god gevinst.
Varaordfører Kamzy er overbevist:
– Vi i Ap mener at dette er et naturlig del av likeverdige tjenester, og at vi må fortsette å investere i det, sier hun til Avisa Oslo.