– Alle barn starter på skolen med noen forventninger. Noen drømmer. Så opplever altfor mange at drømmene blir knust, sier Lindboe til Avisa Oslo
Høyres ordførerkandidat holdt selv på å bli ett av barna med de knuste drømmene.
Den nå 51 år gamle Lindboe vokste opp omkranset av jorder, elver og små åser i den gamle Vestfold-kommunen Re. Det var mange jevnaldrende unger i nabolaget hennes, og Anne Lindboe smiler når hun husker tilbake på lange oppdagelsesferder på sykkelsetet.
Hun beskriver seg selv som et «litt nerdete naturbarn». Naturbarn fordi hun alltid likte å være i skogen.
Nerdete fordi hun leste naturfagsbøker og idoliserte banebrytende forskere som fysikeren Marie Curie, kjemikeren Louis Pasteur og Ignaz Semmelweis, som kjempet for at leger, pasienter og sykepleiere skulle vaske hendene.
Allerede i barnehagen hadde Lindboe bestemt seg for å bli lege.
Forventningene før skolestart var enorme.
Skuffelsen ble like stor da dagen endelig kom.
– Et sjokk
– For meg var det et sjokk, forteller Lindboe om den lille jenta som ble plassert inn i en boks som ikke passet henne.
Anne gikk fra å tegne drager og fantastiske skapninger til å måtte tegne geometriske firkanter og rundinger.
Mamma Kristi og pappa Sten jobbet selv i skolen. De ble bekymret. Løsningen ble at lille Anne begynte på Solerød skole i Undrumsdal, der det fortsatt henger et bilde fra Annes første skoledag i 1978.
Bildet viser et barn med skeptisk blikk og musefletter, som hadde sluttet å ta plass, stille spørsmål og utforske verden.
I stedet hadde lille Anne vendt blikket innover. Helt til hun møtte læreren Sissel.
– Jeg husker ennå smilet hennes. At hun tok meg i hånda, så meg inn i øynene og fulgte meg til pulten. Og at vi tegnet første skoledag. At Sissel sa: «Så flink du er til å tegne», forteller Lindboe.
Høyres ordførerkandidat: – Eiendomsskatten skal ikke være den viktigste saken for Høyre
Gjenforeningen
Det første, trygge møtet skulle kjennetegne hele tiden hennes på Solerød skole.
Hun forteller om en lærer som tok utgangspunkt i hver og ens forutsetninger. En vennlig, men bestemt, fagperson, som gjorde sitt ytterste for at alle skulle slippe til. Og som aldri hang ut noen foran medelevene.
– Jeg husker at jeg fikk lov til å spille cowboy på skoleforestilling. Det var en voldsom lykke. Hun ga en ekstrem læringsglede, erindrer Lindboe.
Avisa Oslo snakker med Oslo Høyres ordførerkandidat på biltur hjem til gamle trakter. Vel framme blir Lindboe møtt av en skole som pleide å være gul. Nå er den rød. Men ute i skolegården lyder fortsatt lyden av barn som leker.
Og inne på lærernes pauserom sitter Sissel med det samme varme smilet Lindboe husker fra barndommen.
Kyrkjebø og Anne Lindboe gir hverandre en klem. Den varer ganske lenge.
– Du var ettertenksom. Det tror jeg vi kan si, forteller Sissel Kyrkjebø (78) om barnet hun møtte for 44 år siden.
Den nå pensjonerte læreren har tatt med seg gamle bilder, avisoppslag og en engel Lindboe en gang lagde da hun gikk på sløyden.
– Husker du den eller? Den kan du få, sier Kyrkjebø og rekker fram en gammel lærebok fylt av tegningene til den kjente illustratøren Hans Normann Dahl.
Bare én av flere
Inni er det en forseggjort tegning av en tiger, som utløser en masse minner om gamle dager. Praten går i ett sett.
Når læreren får høre hvordan Anne Lindboe har skrytt av henne – både overfor Avisa Oslo og i talen som skapte blanke øyne under Høyres nominasjonsmøte i september – toner Sissel det hele litt ned.
Slik Sissel ser det, var hun bare én av flere lærere som gjorde sitt beste for at barna skulle lære og trives. Og hun hyller en kommune som var raus med å sette av midler til lærebøker, keramikk, forestillinger og utstyr til sløyden.
– Jeg synes fagene var inspirerende. Det var fint å lede dere fram til svar – og ikke legge det i munnen på dere. Å gi dere en følelse av å komme fram til svarene selv. Også måtte jeg passe på at alle kom til orde. At jentene slapp like mye til som guttene, forteller hun da Avisa Oslo spør om hennes innfallsvinkel til læreryrket.
Samtidig snakker Sissel varmt om alle de flotte elevene hun har hatt.
– Jeg skulle gjerne hatt dere om igjen. Men det har jeg ikke krefter til, sier Sissel Kyrkjebø og ler litt.
Sissel Kyrkjebø vil ikke snakke for mye om seg selv. Men det er ikke noen tvil om at metodene hennes var viktig for den nå 51 år gamle Anne Lindboe.
– Vi pleide å si at vi hadde den beste læreren på hele skolen, understreker Lindboe.
Da Solerød skole-kullet 1978 gikk ut av skolen sang de en sang for Sissel.
Det har gått nesten fire tiår, men Anne Lindboe husker ennå hvordan melodien gikk. Hun begynner å synge på sluttstrofen:
«Når vi forlater vår barneskole med vemod i våre sinn. Vi har tross alt hatt det ganske bra her på våre første skoletrinn».
I bakgrunnen triller en tåre ned fra øyekroken til Sissel Kyrkjebø. Heller ikke Lindboes øyne er tørre.
Ap-ryktene får Høyres ordførerkandidat til å juble: – Min drømmemotstander
– Må anerkjenne at alle barn og unge er ulike
Etter endt skolegang har Anne Lindboe brukt hele sitt voksne yrkesliv sitt på å jobbe med barn.
Først var hun lege ved barneavdelingene til Drammen sykehus og Ullevål universitetssykehus. Så ble hun overlege ved Statens barnehus, før hun blant annet kjempet for mer ressurser til barnehusene da hun var barneombud fra 2012 til 2018.
Et viktig mål var å avdekke vold og overgrep mot barn, noe Lindboe også prioriterte som administrerende direktør for Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
Nå går hun inn i valgkampen for Oslo Høyre med barn og unge som fanesak.
Her er et mangfold av offentlige og private tilbud et viktig punkt for Høyre-politikeren.
– Vi må anerkjenne at alle barn og unge er ulike. Et tilbud som passer for ett barn passer kanskje ikke for ett annet. Du ser for eksempel at flere barn som ikke trives på den offentlige skolen, opplever en helt annen mestringsfølelse på eksempelvis Steinerskolen. Der er frafallet kjempelavt, sier Lindboe, før hun legger til:
– Da tenker jeg: Dette burde vi heie på. Dette er fantastisk. Det er ikke noen trussel mot den offentlige skolen. Det er ingen som er uenige i at den norske enhetsskolen er selve bærebjelken og kjernen i Skole-Norge. Men vi må anerkjenne at andre aktører faktisk får til noe annerledes, og som er bra for mange barn og familier, sier Anne Lindboe.
Nekter for å «gjemme bort» skatteplaner: – Ingen tvil om at Høyre ønsker å kutte
Tar oppgjør mot kartleggingsmotstand
I løpet av kjøreturen hjemover mot Oslo går Anne Lindboe hardt ut mot den norske venstresidens vektlegging av offentlige tilbud framfor private.
– Det viktige må være kvaliteten på tjenestene og at de er tilgjengelige for alle uansett størrelse på lommeboka, sier Høyre-politikeren.
Lindboe frykter at «blind ideologisk tro» kan føre til at enkeltbarn ikke får den tryggheten og mestringsfølelsen som hun selv fikk da hun gikk på en offentlig skole i Vestfold som passet for henne.
Hun bekymrer seg også for venstresidens motstand mot kartlegging.
– Vi er allerede blant dem som kartlegger minst i Europa. Hvis vi ikke fanger dem opp og setter inn nødvendige tiltak i tide. Resultatet blir skolefrafall og utenforskap. At barna mister muligheten til å nå drømmene sine.
Lindboe mener at mangfold og konkurranse gir innovasjon nyttig også for statlige aktører. Derfor frykter hun lavere kvalitet uten satsing på private tilbud.
Både innenfor skole, barnehager, helsetilbud og hjelp for personer med rusavhengighet.
– Men er det en fare for at det oppstår et skille mellom dem som har råd til å gå privat og de som ikke har det?
– Det er nettopp det som skjer når regjeringen fjerner fritt behandlingsvalg og kutter i tilskudd til friskoler og behandlingstilbud innen rus og psykiatri som ikke er offentlige. Da ender vi opp med at det bare er de med god økonomi som kan velge. det vil skape et klasseskille, svarer Oslo Høyres ordførerkandidat.
– Sier det jeg mener
Da Anne Lindboe ble valgt som Høyres ordførerkandidat, beskrev hun seg selv som en annerledes ordførerkandidat. Hun er annerledes på den måten at hun ikke har noen fartstid som aktiv partipolitiker.
Lærerdattera har heller ingen utpreget borgerlig bakgrunn. Hun vitser med Høyre-stereotypien med stivpyntede politikere i dress, og mener at partiet bør roe ned akkurat den delen av profilen sin.
– Jeg er rett fra levra, og sier det jeg mener. Så håper jeg at det er plass til det i politikken, sier Lindboe om seg selv.
Lindboe omtalte nylig sin mulige ordførerrival Eivor Evenrud som dyktig og «en drømmemotstander», og har et ønske om en god tone med folkene på motsatt side av politikken.
Hun er også opptatt av å ikke la de klassiske partiskillelinjene hindre gode, tverrpolitiske vedtak.
– Det må være god politikk for byen som er målet for oss alle. Jeg er tilhenger av brede forlik og vil være en konsensusbyggende politiker, og som ønsker å løfte de sårbare. Både barn og unge, og dem som sliter med rus, sier Anne Lindboe til Avisa Oslo.
Én annen politiker som i høyeste grad vektlegger de samme gruppene som Lindboe, er MDG-partileder og andrekandidat i Oslo Arild Hermstad. Da han møtte Avisa Oslo tidligere i år, brukte Hermstad en hel dag på å framheve viktigheten av frivillige initiativer innenfor rusfeltet.
– Det er veldig interessant, sier Lindboe da Avisa Oslos reporter påpeker Hermstads synspunkter.
Varsler seiersstunt
– Jeg mener at Oslo Høyre og Oslo MDG har veldig mange områder der vi kan samarbeide. Jeg håper at det blir utgangspunktet når vi setter oss ned etter valget i 2023. At vi tenker: Her er det noen mennesker som trenger et løft. Vi er enige om at vi har noen utfordringer som skal løses. Så skal vi sette oss ned sammen og løse disse utfordringene. Det gjelder både miljø og klima, og utfordringene til menneskene som faller utenfor, understreker Høyres ordførerkandidat.
Om Oslo Høyre skal fravriste byrådsleder Raymond Johansen (Ap) makta til neste år, må de gjøre et brakvalg. Fylkesleder Morten Steenstrup framhevet tallet 35 prosent. Altså nesten 10 prosent mer enn ved forrige valg.
Nasjonal tendens tyder imidlertid på at noe er i emning, og Anne Lindboe er en av dem som tror på seier. Og om de faktisk får til det, pønsker Anne Lindboe på et stunt av de sjeldne.
– Jeg driver mye med klatring. Jeg har fått en utfordring om å rappellere ned fra tårnet og inn på kontoret. Det er en skikkelig kul idé.
– Da må du også rappellere ut av kontoret den dagen du går av?
– Hvis det blir ordførerkontoret, er det såpass lavt ned at jeg bare kan hoppe rett ut fra verandaen, vitser Anne Lindboe og ler.
Har du en lærer som har betydd mye for deg? Fortell om det i kommentarfeltet.
