Vi var stilt i utsikt en reprise fra valget i 2019: Den gang som nå står den rødgrønne siden ved Raymond Johansen (Ap) mot den borgerlige siden ved byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg (H).

Erfarne og kompetente? For all del. Spennende og eventyrlige typer? Kanskje for den nærmeste familie, for å være litt raus.

Det er også fort gjort å glemme hvor dårlig både Raymond og Eirik gjorde det i forrige valg, og særlig Raymond: Ap gikk tilbake fra 32 til 20 prosent, Høyre falt fra 31,8 til 25,4 prosent.

To kvinner

Enter to kvinner:

  • Høyres nylig nominerte ordførerkandidat Anne Lindboe (51) er lege og spesialist i barnesykdommer, tidligere barneombud og administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund inntil januar i år.
  • Arbeiderpartiets mulige ordførerkandidat Eivor Evenrud (40) er barnehagelæreren som startet det som ble en svært populær barnehageblogg, aktiv deltaker da Rødt i 2015 tvang Byrådet til å forby nye private barnehager.

Jeg må innrømme at jeg trakk litt på skuldrene da lederen i nominasjonskomiteen, Kristin Clemet, med stor entusiasme offentliggjorde Lindboes kandidatur. Hun har helt nøyaktig null politisk erfaring, og ingen jeg kjenner hadde noen idé om hvilket parti hun tilhørte. Bør et så ubeskrevet blad bli ordførerkandidaten til Oslos største parti?

Jeg satt på bakerste benk på nominasjonsmøtet i Høyres hus, og hørte Anne Lindboe fremføre sin valgtale til forsamlingen av, for henne, nye partifeller. Den var dypt personlig og egentlig ikke så veldig politisk. Selv syntes jeg talen var helt OK.

Det syntes ikke de som satt i salen. De syntes talen var helt fremragende. Øynene lyste på folk. Applausen. Terningkast seks.

Glødende sosial samvittighet

De opplevde Anne Lindboe som ekte engasjert og med en glødende sosial samvittighet, særlig for byens barn. Etterpå kom den vanligvis heller tilkneppede stortingsrepresentant og tidligere statsråd Nikolai Astrup bort til meg og fortalte at han hadde sittet bak dirigentbordet og kjempet mot tårene mens hun snakket, så rørt ble han. Jeg ble litt forfjamset av dette, men registrerte at Astrup var ikke var alene.

Mitt inntrykk er at Anne Lindboe har fått en god start. Det var ingen selvfølge. Hun har vært synlig i mediene på en positiv måte. Det er heller ingen selvfølge. Greier hun å overføre den energien hun pløyde inn i delegatene som satt som tente lys på Høyres hus også til velgerne hun skal møte, kan hun bli en stemmesanker for partiet.

Høyre er glade i å kjøre fram sine ordførerkandidater i valgkampene. Det skyldes selvsagt at de har flere legender som har vært ordførere: Rolf Stranger, Albert Nordengen, Per Ditlev-Simonsen, Fabian Stang.

Oslo Ap er ikke glade i å kjøre fram ordførerkandidater.

«Byrådsleder-valgkamp»

Ap ønsker seg i stedet en «byrådsleder-valgkamp», ikke en «ordfører-valgkamp».

Først og fremst fordi den reelle politiske makten i byen ligger i Byrådet, ikke på ordførerens kontor. Da Høyre i 2019 kjørte frem den unge advokaten Saida Begum som ordførerkandidat ble Ap i tvil. Skulle de kontre med å lansere sin egen varaordfører Kamzy Gunaratnam, som nå sitter på Stortinget?

Ap endte opp med ikke å kjøre fram sin egen kandidat før valget, men i stedet støtte SVs allerede sittende ordfører Marianne Borgen, noe Kamzy Gunaratnam likte svært dårlig ifølge hennes egen bok – hun følte seg motarbeidet i eget parti av «hvite, eldre mannfolk»:

«Det morsomste var å følge akkurat de samme hvite, eldre mannfolkene stille ultimatum om at de måtte få gitte plasseringer på en stortingsliste eller gitte posisjoner i byråd, ellers kunne de jo få andre jobber. Men det var selvsagt intet ultimatum. For når det gjaldt akkurat disse menneskene, var de jo uerstattelige», skriver Gunaratnam i boka «Min kamp er din kamp».

Betent og komplisert

Som man forstår, dette med ordførerkandidater er betente og kompliserte spørsmål i Oslo Ap. Sporene skremmer.

(Forrige gang Ap profilerte en ordførerkandidat tydelig, var med superveteran Rune Gerhardsen i 2011, med Libe Rieber-Mohn som byrådslederkandidat, som er Aps beste valgresultat i moderne tid – 33,1 prosent).

Betent og komplisert er det på sett og vis denne gang også, også fordi det faktum at SVs Marianne Borgen har frasagt seg gjenvalg gjør at partiet må bestemme seg.

Og flere av de samme «hvite, eldre mannfolk» som Kamzy skrev om har også makten i Oslo Ap i dag.

Derfor er det alvor når byrådsleder Raymond Johansen, Oslo Ap-leder Frode Jacobsen, bystyregruppeleder Andreas Halse og partisekretær Øyvind Slåke nå jobber aktivt for å få Eivor Evenrud til å bli Anne Lindboes motkandidat som ordfører. Det gjør også lederen i nominasjonskomiteen, stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes.

Første gang jeg hørte noen nevne at Eivor Evenrud kunne bli Aps ordførerkandidat, reagerte jeg litt som da jeg hørte om Anne Lindboes kandidatur første gang: Jeg trakk på skuldrene.

«Kommunistisk halvjomfru»?

Riktig nok er Evenrud kjent både som en respektert og dyktig politiker, men hun har altså vært gruppeleder for Rødt i bystyret, og det var hun inntil for bare noen uker siden. Deretter meldte hun seg ut av sitt parti, men ikke inn i Ap. Er hun ikke det Aps legendariske partisekretær Haakon Lie ville ha kalt en «kommunistisk halvjomfru»?

Vil hun bli ordfører selv? Det virker faktisk slik. Hun er nå en uavhengig representant i bystyret.

Og – for å stille samme spørsmål som jeg stilte om Lindboe: Bør et så ubeskrevet blad, i hvert fall i Ap, bli ordførerkandidaten til Oslos nest største parti?

Tja, hvorfor ikke?

Kanskje det til og med er ganske stilig?

Kan det rett og slett føre til at de politiske kontrastene mellom rødgrønn og borgerlig blokk blir tydeligere og mer forståelig for velgere i Oslo?

I tilfelle vil en slik duell styrke lokaldemokratiet og kanskje også føre til høyere engasjement og deltakelse i valget.

Exit eiendomsskatt

Det aller første Anne Lindboe sa da hun var blitt nominert, var at eiendomsskatten ikke skulle være Høyres viktigste sak i valgkampen. Det var et interessant politisk signal. Og hun hadde full backing i partiet for å gå ut og si dette.

I stedet ville hun og Høyre ha fokus på valgfrihet, private løsninger og konkurranseutsetting i kommunen, når det gjelder alt fra fritt skolevalg til private sykehjem og søppeltømming.

Jeg vet at toppene i Oslo Ap ble overrasket over dette. Og litt bekymret. De hadde håpet på at Oslo Høyre kjørte sin gamle paradesak på høygir. Det ville gitt Ap muligheten til å anklage Høyre for å ville gi skattelette til de med mest, dekket inn på budsjettet ved å kutte i offentlige tilbud til de som har minst.

Eivor Evenrud var kvinnen, som sammen med partileder Bjørnar Moxnes, tvang byrådet med på avtalen som forbød offentlig støtte til nye private barnehager. Og som bidro sterkt til at et begrep som «velferdsprofitører» ble en del av norsk politisk dagligtale.

Hun har jobbet i barnehage i hele sitt voksne liv og hadde tenkt å fortsette med det, inntil Moxnes «oppdaget» henne på grunn av bloggen hun skrev, som blant annet inneholdt onelinere som «vi må lytte mindre til de som går i dress og mer til de som går i parkdress». Evenrud var aldri med i politiske ungdomsorganisasjoner, hun er en mer erfaren politiker enn Lindboe, men svært langt unna å være en broiler.

Spennende debatter

Både Anne Lindboe og Eivor Evenrud har med sin erfaring de beste forutsetninger for spennende debatter og barn og oppvekst her i byen.

Sentrale folk i Oslo Ap påpeker overfor meg at nettopp dette er hovedgrunnen til at det nå jobbes for å få Eivor Evenrud som ordførerkandidat. For i motsetning til Lindboe, er Evenrud verken formelt foreslått og i enda mindre grad valgt til en slik posisjon.

Ap vet også at de kan være sårbare for en het debatt om valgfrihet og private løsninger. Blant Aps tillitsvalgte – men særlig blant deres velgere – er mange mer fleksible enn dagens tøffe linje. Hvem er bedre og mer troverdig til å forsvare denne politikken enn dens fødselshjelper, nemlig Evenrud?

Det understrekes imidlertid at arbeidet med å få inn Evenrud i en slik posisjon må skje «skrittvis». Hun bør ikke presses på Oslo Ap. Fylkeslaget må faktisk ønske en slik løsning, den bør ikke tres ned over hodene på folk. Men de som jobber for Evenrud har fått svært positive tilbakemeldinger på å få Evenrud inn på «sikker» plass på listen, mens man har lagt mindre vekt på ordførerkandidaturet til nå.

Kastes til hundene?

For – hvem fortrenger Evenrud hvis hun blir ordførerkandidat?

Hvem skal kastes til hundene?

Det er lett å tenke på Abdullah Alsabeehg fra Holmlia. Han ble, etter å ha vunnet en kampvotering mot Line Oma, valgt til varaordfører da Kamzy Gunaratnam kom på Stortinget i fjor høst.

Flere i Oslo Ap, ikke minst i ytre bydeler som Alsabeehg egen Søndre Nordstrand, snakker varmt om ham som ordførerkandidat, som Avisa Oslos reportasjer viser.

Men hvis Ap skal profilere sin ordførerkandidat kraftig, vil de i tilfelle ha to menn på valgplakatene. Abdullah Alsabeehg og Raymond Johansen. Det tror jeg ikke går. Og det tror jeg nok han innerst inne skjønner selv.

Må bli kvinne

Det må altså bli en kvinne.

Hva med Rina Mariann Hansen?

Jeg er helt sikker på at byråden for arbeid, integrering og sosiale tjenester ikke har noen drøm om å bli Oslos ordfører. Hansen vil ha makt. Den finnes i Byrådet. Og byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen, har sagt nei til gjenvalg.

Derimot tror jeg ikke Eivor Evenrud får andreplassen på valglisten bak Raymond Johansen. Den får nok Rina Mariann Hansen. Her ligger det også et viktig signal for arverekkefølgen den dagen Raymond gir seg, kanskje for å bli statsråd. Hun peker seg nå ut som den mest opplagte kandidaten, ettersom Evensen har trukket seg og helsebyråd Robert Steen mest trolig også denne gang, som i 2019, sa nei til å la seg velge inn i bystyret.

Slik reagerte Anne Lindboe da Avisa Oslo konfronterte henne om hvem som kan bli Aps ordførerkandidat:

– Det ville vært fantastisk. Om Ap velger Eivor Evenrud gir det oss muligheten til å sette søkelys på sakene jeg brenner for.

Dette er lovende!

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Siavash Mobasheri har i flere år vært nær ved å begå Rødts dødssynd – derfor kan hans politiske liv stå på spill

Les også

Heisann, du skal betale eiendomsskatt. Eller kanskje ikke. Vennlig hilsen Oslo Høyre

Les også

Nedsmeltingen i Rødt kan sende byrådet til borgerlig side

Les også

Mange med makt mislikar Rødts oppslutning og omdømme