Jeg må spørre om noe, og jeg er sikkert ikke den eneste som lurer.

Hvor har omtanken som er for flyktninger nå vært tidligere, med tanke på at flyktninger har vært stuck på europeiske grenser i årevis?

Ikke misforstå. Jeg er glad for at engasjementet er på vei tilbake, og vi må fortsette slik.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Flyktninger fra andre land har opplevd krig i mange år

Jeg er en 22 år gammel jente, som siden 2015 har drevet med frivillig hjelpearbeid for flyktninger i Hellas og Tyrkia, sammen med foreldrene mine.

Gjennom årene har vi tatt imot båter, jobbet i flyktningleirer, hatt store distribusjoner til over 6000 mennesker, danset og lekt med barn, betalt advokatutgifter, mat, skolestipender, leiligheter, lege-, tannlege- og optikertimer, og jobbet med kreftsyke og krigsskadde mennesker.

Vår organisasjon heter One Family - No Borders. For å klare arbeidet er vi helt avhengige av å få inn pengedonasjoner. Vi jobber på spreng hele året for å kunne hjelpe flest mulig.

Flyktninger fra andre land har opplevd krig i mange år, akkurat som Ukraina opplever nå. Mennesker som fryser i hjel på grensene, og som har lidd i årevis. Dem er det få som har tenkt på, og få som har ønsket å hjelpe eller ta imot.

Hvorfor er det sånn?

De blir banket opp, og utsatt for grove brudd på menneskerettighetene. Menneskerettigheter skal gjelde alle, ikke bare europeere.

«Disse kan vi hjelpe, men ikke disse»

En flyktning er en flyktning. Et menneske er et menneske. En krig er en krig. De trenger like mye hjelp. Hvorfor i all verden har det blitt en greie å plukke ut noen: «Disse kan vi hjelpe, men ikke disse.»

Hvorfor bryr vi oss ikke like mye om alle flyktninger, i stedet for en utvalgt gruppe? Hvis du ikke har engasjert deg for flyktninger før, spør hvorfor du plutselig engasjerer deg mer denne gangen.

Hvis noen misforstår, ønsker jeg å tydelig få frem dette: Jeg synes det er bra at vi hjelper ukrainerne. De trenger absolutt hjelp, og jeg håper Norge kan ta imot mange. Jeg har bare et sårt ønske om at vi også skal se andre flyktninger slik vi ser ukrainerne. Vi må være like engasjerte i å hjelpe dem og. Det er ikke rettferdig at de nok en gang skal bli helt glemt og nedprioritert.

Alle krigene i verden er like forferdelige, og like triste. Hvis du vil vise at du bryr deg om flyktninger, vis at du bryr deg om dem alle, og ikke bare en utvalgt gruppe. Det er like synd på dem alle.

Les flere debattinnlegg fra Avisa OsloOsloDebatten

Les også

Russiske barn skal ikke straffes for det de voksne gjør

Les også

Verden ser helt annerledes ut sett fra Russland

Les også

Jeg er født i Russland i 1999. Sånn har landet forandret seg

Les også

Ikke rart om folk lurer på hvor genene mine kommer fra