– Hvordan har denne kvelden vært?

Spørsmålet får Mirjam Berg Abrahamsen til å stoppe opp. Det kommer et par timer etter at et flertall av Oslos bystyre bestemte at huset hennes og resten av Vålerenga-nabolaget Hylla skulle rives.

MDGs Eivind Trædal sa at beslutningen ikke var enkel. Abdullah Alsabeehg (Ap) skulle ønske at de hadde mer tid. Det samme mente SVs Sunniva Holmås Eidsvoll, før Sofia Rana (R) og Haakon Riekeles viste forståelse for bekymringene til Brynsbakken-prosjektets naboer.


Alle sammen hadde bekymrede miner. Alle sammen syntes at Bane Nors planer om bedre togkapasitet på Østlandet var viktigere enn Hylla. Alle stemte for Bane NOR og mot det Mirjam og mange av naboene hennes ønsket.

– Kvelden har vært spesiell. Den har vært trist og opprørende. Men den har også vært fin, sier imidlertid Abrahamsen til Avisa Oslo.

Små seire

Å kalle en sånn kveld fin høres kanskje litt rart ut.

Men i bakgården til Vålerenga Vel-leder Hege Stensrud Høsøien i Danmarks Gate brenner det i peisen, mens praten går fram og tilbake mellom Høsøien selv, Abrahamsen og Tjeran Vinje.

Den siste tida har de tre kjempet en febrilsk kamp for å hindre planene til en organisasjon med milliardbudsjett og 3.400 ansatte. Det er over halvparten så mange som bor på hele Vålerenga.

Likevel kan Brynsbakken-motstanderne innkassere en rekke mindre seiere, både i form av det Høyre-frontede mindretallets forsøk på å stanse prosjektet og en rekke tilleggskrav som flertallet ble enige om.

– Mange av de kritiske innspillene vi hadde til høringsrunden, som at saken burde vært bedre utredet og at medvirkning og dialog med berørte parter har vært for dårlig, har det blitt bred enighet om, understreker Hege Stensrud Høsøien.

Vennskapet som oppsto på veien

Et annet lyspunkt er at gjengen i bakgården – bestående en videregående skole-avdelingsleder, en markedsfører og en avdelingsdirektør ved Nasjonalbiblioteket – er blitt noe mer enn aktivister.

De har blitt venner, som kan spøke med alt fra Vinjes nesten uniformsaktige bruk av skjerf og julelysene Høsøien har hengende ute i hagen selv om det nærmer seg påske. Før Brynsbakken-saken kjente ingen av dem hverandre.

– Jeg synes det har vært fint å holde på med et prosjekt som gir samhold i en korona-situasjon der fellesskapet smuldrer litt opp. Jeg har i hvert fall tenkt litt på det. At det er fint at Vålerenga har det fellesskapet og engasjementet rundt en sak, mener Høsøien.

Vålerenga vels leder mener at akkurat det med engasjement og fellesskap er noe av det som kjennetegner strøket med de mange, gamle trehusene, bygårdene og de trange gatene rundt kirken.

Hun forteller at på kvelden da vedtaket falt, hørte Abrahamsen, Vinje og Høsøien selv tonene fra «Solveigs sang» – om å vente og holde ut – fra parken. De tror tonene kom fra orgelet inne i Vålerenga kirke.

– Det finnes en stolthet og identitet her, slår Høsøien fast.

– Holder på å bli en bevegelse

Tjeran Vinje kan på sin side fortelle om at et lignende engasjement har blomstret opp i Kværnerdalen, eller på «the dark side» som de to andre spøkefullt kaller det. Dette som en direkte følge av Brynsbakken-prosjektet de har utsikt til fra vinduene sine.

– Hvis du er én person som klager på noe, betyr det ikke så mye, men er du mange, kan du gjøre en forskjell. Denne saken har vekket dyret langt nede i Gamlebyen og helt opp til Arnljot Gelines vei, sier Kværnerdalen-beboeren, som også er lokalpolitiker for Høyre.

– Det som bare var en sak, holder på å bli en bevegelse, konkluderer Vinje.


For Mirjam Berg Abrahamsen, som har jobbet mot Bane Nor-prosjektet helt siden hun fikk den første beskjeden tilbake i 2017, er bevegelsen som har våknet en trøst.

Det samme gjelder de mange støtteerklæringene som kommentarfeltene har flommet over med.

– Og vi har kanskje klart å bevege saken noe, sier Abrahamsen til Avisa Oslo.

Gir ikke opp kampen

Likevel er det ikke til å gjemme bort: At flertallet i bystyret, slik Abrahamsen, Høsøien og Vinje ser det, sviktet befolkningen på Hylla, Kværnerdalen og i Gamle Oslo onsdag kveld.

De er redde for at formuleringer som «byrådet bes gå i dialog med Jernbanedirektoratet med sikte på få Bane NOR til å gjennomføre en mulighetsstudie av et avgrenset lokk», til tross for gode intensjoner, vil være vanskelig å realisere politisk.

– Det å gi Bane NOR den tvilen til gode er i beste fall naivt, fordi de har vist at de ikke har hørt på oss i tre og et halvt år. Hvorfor skal det plutselig forandre seg nå, spør Abrahamsen.


Selve nabolaget Hylla dukket opp langs hovedbanen allerede tilbake på 1850-tallet. Tusenvis av menneskeliv har blitt levd mellom de gamle treveggene, og Abrahamsen synes det er uforståelig at bystyret i 2021 velger å gå for en løsning der en så historisk betydningsfull del av Oslo skal rives.

Til tross for Bane Nors lovnader om det motsatte frykter også aktivistene at resultatet av Brynsbakken-prosjektet blir støyplagede skolebarn, betongtrasé mellom Vålerenga og Kværnerdalen og en veldig dårlig løsning for bydelen.

Selv har aktivistene ingen planer om å gi opp kampen.

De vil jobbe videre både med å følge opp intensjonene i bystyrevedtaket og med en klage på det. De har også startet opp en innsamlingsaksjon, som per lørdag formiddag allerede hadde fått inn over 80.000 kroner. Pengene skal finansiere en klageprosess.

– Ja, det er hjemmet mitt, men det handler om noe større enn det. Det handler om mer enn det å være navlebeskuende. Det handler om Vålerenga og Kværner Brugs historie, om hele området og alt som kommer til å skje med alle menneskene som bor her i Gamlebyen, Vålerenga og Kværnerdalen, forklarer Mirjam Berg Abrahamsen.