Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Problemet innen helse-og sykehus drift er at vi oppfordres ikke akkurat til å si ifra. Det vanlige for de som gjør noe, er å si ifra til forbundet sitt, kanskje. Ikke mer.
Som lærer på sykepleierhøgskole hadde jeg fra 2016 studenter på helsehus. De var første års sykepleiere. Det førte til mange opprørende situasjoner for både studenter, lærere og veiledere ved helsehuset - for ikke å snakke om de menneskene som var innlagt.
Jeg kjenner ikke til Ullern Helsehus, men leste sykepleier Hanne Solum beskrivelser i media derfra. Jeg har stor medfølelse for det hun beskriver og står i.
Helsehuset jeg skriver om her, var og er fem fulle etasjer ovenfor Carl Berner.
Sykepleier forteller: Sånn er det å jobbe på Ullern Helsehus
Målsettingen? «Raskt på beina, så hjem»
På helsehuset var svært syke pasienter med komplekse, gjerne flere diagnoser, og ofte høy alder, samlet. De «toget» inn fra sykehusene, i mange tilfeller altfor tidlig. Svært mye av målsettingen så ut til å dreie seg om «raskt på beina, så hjem.» Derfor var bemanning og studentaktivitet i stor grad fokusert rundt fysioterapi og opptrening.
Pleiepersonalet, dvs sykepleiere og helsefagarbeidere, var marginalt bemannet gitt faktiske forhold hos pasientene.
Helt utopisk var det at minst 50 prosent av pasientene noen gang kom seg hjem til en leilighet. Slitne av sykdom, skade, alder, demens osv., trengte de ro, sykepleie og medisinske justeringer hele døgnet. Livets slutt nærmet seg egentlig for mange, og verdighet knyttet til det faktum burde fått råde i langt større grad.
Mer enn nok med å skaffe folk til vakter
Sykepleiefaglig ledelse var så og si fraværende der, både når det gjalt fagutvikling og organisering. Kun en avdelingsleder/sykepleier i hver etasje, som hadde mer enn nok med å skaffe folk til vakante vakter, delta på møter, budsjett og administrasjon. Det er supre folk som jobbet som bare det, som gjerne var utenlandske selv, og i tillegg hadde svært mange nasjonaliteter blant sine ansatte.
Gitt de store utfordringene er det antagelig takket være pliktoppfyllende og respektfulle ansatte som gjorde og gjør at det ikke går verre enn det av og til gjør.
Nå må det snakkes høyt og tydelig om hvem pasientene er, og om målsettingen for organisering og prioritering av faktiske behov. Er det helt andre mål og opplegg vi skal organisere og bemanne etter? En verdig alderdom, men óg livets sluttfase må vi tørre å sette ord på, både pasientene selv - som gjerne er innforstått med det på sitt vis -, pårørende, ansatte og ikke minst organisatorer.
Igjen takk til sykepleieren på Ullern Helsehus som ga oss et innblikk i pasientmangfoldet og utfordringene de håndterer også i 2023, dessverre. Slik skal ingen ha det.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Helsehus-ansatt: I stedet for å klage, kan ikke dere pårørende hjelpe oss?
Krisen ved helsehusene er et minefelt for Ap
Sykepleiere er erstattet over tid. Det er ikke lenger rom for «det lille ekstra»
