De siste årene har en beboerforening på Grønland iverksatt stadig flere tiltak for å få flyttet Frelsesarmeens Fyrlyset i Urtegata. De har opprettet en underskriftskampanje med krav om å få flyttet Fyrlyset fra Grønland. Den har i skrivende stund 795 underskrifter.

Denne uken arrangerer de et åpent møte om «rusfrie byrom». Der går de hakket lenger og sier de vil flytte det åpne rusmiljøet, med stadige beskyldninger mot Fyrlyset.

«Not In My Back Yard»

Initiativet har en sterk, typisk NIMBY-faktor, Not In My Back Yard. For de ønsker ikke at tiltaket skal lokaliseres noe annet sted på Grønland, de vil bare ha tiltaket vekk fra Grønland. Vekk fra der akkurat de bor.

Beboerforeningen peker på utfordringer som går hardt utover folk som bor og oppholder seg der: Store ansamlinger av folk, åpenlys rusbruk, urinering, roping, vold, kriminalitet og overdoser. Barn i området er redde. Voksne i området er redde. Foreldre er redde for barna sine.

Dette er svært fortvilende, men beboerforeningen bommer så grovt med skytset sitt at det blir uverdig og virker mot sin hensikt.

Les svaret fra Grønland og Nedre Tøyen Beboerforening:

Les også

Parken er ikke lenger barnas. De rusavhengige har okkupert den

Et jaget rusmiljø

Lavterskeltjenestene til Frelsesarmeen har vært lokalisert i disse lokalene siden 1894. Tiltaket ble opprettet i et sterkt belastet område, for å gjøre tjenestene tilgjengelige. Dette er også årsaken til at Fyrlyset stadig holder til der. Helt fram til årtusenskiftet var situasjonen rundt Fyrlyset som man kan forvente i området.

Så ble Plata sprengt i 2004 og rusmiljøet jaget.

Først bar det opp Karl Johans gate og inn i sidegatene. Da fikk lavterskeltiltakene i Skippergata skylden. Men så flyttet miljøet ned til Jernbanetorget og ble værende i noen år rett ved Byporten. Da skapte plutselig ikke lavterskeltiltakene i Skippergata ansamlinger likevel. I 2011 ble miljøet jaget til Brugata og Urtegata.

De bidrar til økt frykt for rusavhengige

Grønland beboerforening tok kontakt med Fyrlyset i 2013, fordi situasjonen hadde blitt for problematisk for dem da. De gir uttrykk for at rusavhengige flest, bruker og selger rusmidler åpenlyst. Og at rusavhengige gjør fra seg i gatene, skriker, skråler, er voldelige og kriminelle.

De som begår slike handlinger er få, og sånt går like mye utover majoriteten av brukerne av Fyrlysets tjenester, som det går utover andre som ferdes i området. Dette dreier seg om ansvarsområdet til politiet og til Tverrfaglig Spesialisert Behandling.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Beboerforeningen insinuerer også at rusansamlingene fører til en normalisering av rusmiddelbruk. Samlet bidrar de til økt frykt for rusavhengige som sådan. Denne bekymringen som må tas på alvor, men beboerforeningen forsterker frykten. Det de i området fortjener aller mest er å få vite at rusavhengige, også når de står sammen i grupper, er en like liten trussel både for dem og for barna som hvilke som helst andre.

I Urtegata er det mye mindre bruk av tunge stoffer

Jeg var selv en del av dette miljøet for fem år siden. Etter noen år i Brugata, fikk jeg i 2017 bedre kontroll på rusutfordringene og klarte å kutte ut pulver og sprøyter. Da ble jeg en del av miljøet i Urtegata, for der er det mye mindre bruk av tunge stoffer og sprøyter.

Det er også noen med særlig utfordrende psykisk helse-tilstander som får hjelp på Fyrlyset. Men de vanskeligst stilte, som har en utfordrende adferd, kan jo ikke uten videre avvises av et slikt lavterskeltiltak. Jeg husker særlig en person som pleide å stå lenge og kjefte på tomme biler. De fra Frelsesarmeen gjorde sitt for å roe ned vedkommende uten at det alltid nyttet.

Det skapte litt ubehag for oss andre og for andre, men heldigvis fikk vedkommende komme tilbake hver dag for mat, dusj og rene klær.

Da situasjoner oppsto og beboere reagerte, var politiet på plass etter at vedkommende hadde gått fra området, men da ble vi andre også jaget vekk. Sånt bidrar til økt konfliktnivå mellom rusmiljøet og byens øvrige innbyggere.

Fyrlysets arbeid er fantastisk. Vi skal være stolte av å ha slike tiltak og slike folk i vår by. Under pandemien kom ordføreren i egen person for å hedre de på Fyrlyset. De gir nødhjelp til mennesker i svært vanskelige livssituasjoner og de redder liv. Uavhengig av problemets art og hvem du er, så får du hjelp.

Med det til grunn, skjærer denne vendettaen fra beboerforeningen mot Fyrlyset i øynene. Generalisering er feil og fører til unødvendig frykt og konflikter. Det gjør situasjonen verre for alle som ferdes i området.

Les flere debattinnlegg fra Avisa Oslo og følg OsloDebatten:

Les også

Parken er ikke lenger barnas. De rusavhengige har okkupert den

Les også

Jeg husker ennå den fæle dama si: «Hva har'a fått i seg?»

Les også

Hvor verdig liv du får, avhenger av hvor i byen du bor

Les også

Å komme hit var som å bli tømt ut i et stort tomrom

Les også

Sønnen min skal starte på skolen. «Heller elite enn ghetto», sa en til meg