Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kan en festival om frihet og åpenhet markeres ved å kvele debatt? Det er grunn til å stille spørsmålet etter å ha lest Bård Nylunds innlegg i Oslodebatten. Hans budskap ser ut til å være at festivaldeltakerne ikke skal lytte til formaninger om å dempe seg, og at kritikerne bør holde munn.
Kanskje kunne vi dempet oss litt? Nei, vi kan ikke det. Det er vår fest
Det første er lett å være enig i. Du bør ikke høre på de som ber deg dempe deg. Men hvorfor ber du andre om det samme? For er det ikke selvmotsigende at en festival med en klar politisk dimensjon, skal feires uten kritikk og åpen offentlig diskusjon?
Det Nylund ikke synes å ha fått med seg, er at de fleste kritiske stemmene i de offentlige diskusjonene om Pride, i liten grad har kritisert Pride i seg selv. De har stilt spørsmål som gjerne handler om det offentliges rolle i en festival som eies av en interesseorganisasjon med kontroversielle politiske synspunkter, om bruk av offentlige flaggstenger og om deltakelsen fra barnehager og skoler.
Nylund gjør det klart at Pridedeltakerne ikke bør dempe seg: «Nei, vi kan ikke det. Det er vår fest. Våre regler.»
Nettopp, her treffer han blink. Og da blir spørsmålet: Hvorfor skal det han kaller «våre regler» gjelde på de offentlige fellesarenaene? Hvem sine regler gjelder i skoler og barnehager? Hvordan barna introduseres for spørsmål om seksualitet, kjønn, normer og mangfold ønsker alle foreldre og en bred norsk offentlighet å være med å diskutere. Og som på alle andre arenaer i demokratiet er det både naturlig og positivt om det finnes ulike meninger. Det er nettopp demokratiets styrke.
Derfor trenger vi Pride. Ved å samles til festival får flere mot til å være seg selv og til å delta med sin stemme. Og her betyr festivalen mye for mange, og av samme grunn trenger vi diskusjonen om Pride.
Derfor virker det også mot sin hensikt når Nylund slår legitime kritiske spørsmål i hartkorn med trusler om vold mot barnearrangementer. Det er dessverre en velkjent taktikk å plassere all kritikk mot Pride i den halvbrune båsen. Slik skader Nylund også sin egen viktige sak.
Disse la ned blomster ett år etter masseskytingen
Toleransen gror i den åpne samtalen
For slik den frie samtalen har vært en forutsetning for alle framskritt for likeverd og mangfold, og slik den har vært avgjørende i kampen for skeives vilkår, er vi avhengige av det samme åpne rommet for å komme videre. Toleransen gror i den åpne samtalen.
Nylund appellerer om støtte til skeives rett til å feire og ytre seg. Det er en oppfordring jeg gjerne tar, og det tror jeg mange slutter opp om, uavhengig av ståsted i spørsmålene nevnt ovenfor. Og særlig etter angrepet 25. juni som ser ut til å ha vært målrettet terror mot skeive og mot Pride, må vi alle støtte opp om retten til å ytre seg og være seg selv. Derfor var det for meg som ikke går i Pridetog, naturlig å delta i solidaritetsmarkeringen i september.
Å rive ned eller brenne flagg er ikke akseptabelt. Våre ord skal ikke bidra til fiendskap, hat eller bygge opp under ekstreme holdninger. Vi bør utfordre de farlige holdningene når vi møter dem.
Nettopp derfor virker det også mot sin hensikt om man ikke anerkjenner legitim kritikk. For diskusjonen vil fortsette. Det er for mange, homofile som heterofile, som ikke vil la seg uniformere med ett syn som alle må være enige om.
Vi ønsker at synspunkter deles og luftes i friluft. Vi ønsker ikke at de samler seg i lukkede trykkokere som populister og ytterliggående krefter kan misbruke.
Happy Pride! Ikke demp deg i feiringen. Og la oss andre bruke den frie stemmen vår på samme måte. For er det ikke dette frihet handler om?
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Din frihetskamp er min frihetskamp
Til deg som synes det «blir litt mye Pride»
