Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En som er utsatt for æresrelatert vold trenger tillitsfulle relasjoner og konkrete verktøy – ikke merkelapper. Vi som møter unge på daglig basis vet at språk kan utgjøre forskjellen mellom tillit og mistillit. Vi ser likevel behovet for å ha begreper på fenomener, slik at vi bedre kan forstå mekanismene som ligger bak volden og kontrollen.
Begrepet æresrelatert vold er blant annet viktig fordi, som debattredaktør i Avisa Oslo Ahmed Fawad Ashraf belyser godt i en kommentar, så har denne voldsformen noen spesifikke særtrekk. Volden utøves med bakgrunn i at familien eller den utsattes nettverk ønsker å ivareta eller gjenopprette deres ære eller rykte. Den utsatte kan oppleve å stå ganske alene og risikere å miste kontakt med hele eller deler av nettverket sitt, dersom vedkommende ikke innfrir familiens eller miljøets regler og forventninger.
De risikerer også å ødelegge ryktet til nære familiemedlemmer man er glad i. Denne innsikten gir oss føringer for hvordan vi bør jobbe forebygge og bekjempe volden.
Ære eller ikke ære, det er ikke spørsmålet
De har det for strengt og er ensomme
IMDi har 59 mangfoldsrådgivere som skal bidra til at flere barn, unge og voksne som står i fare for, eller utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, får råd, veiledning og oppfølging i tråd med sine behov og rettigheter.
Vi jobber på utvalgte videregående skoler, ungdomsskoler og voksenopplæring over hele landet. Når vi snakker med ungdom, beskriver de ofte sine utfordringer som at de har det «for strengt», «problemer i familien», «stress», eller de føler seg ensomme.
Vi opplever at det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig å bruke ord som «ære» og «kollektivisme» i møte med utsatte. Det kan gi en opplevelse av å ikke bli forstått og skape mistillit.
Ofte er det enklere å snakke om kontroll, press og strenge restriksjoner.
Like mye som de unge setter ord på problemene, kan de også beskrive symptomer som søvnproblemer, mareritt, angst, konsentrasjonsproblemer, og andre psykosomatiske symptomer. Dette kan ha ulike årsaker, men vi vet at det også kan være konsekvenser av å bli utsatt for vold.
Frykten for å miste alt
Vi vet at der det er vold kan det også være kjærlighet – til en partner, en forelder eller til andre i familien. Vold og kjærlighet er ofte knyttet sammen, i voldelige forhold. Dette kan skape ambivalens og dilemma om man skal våge å be om hjelp eller ikke. Når den utsatte i tillegg står i fare for å miste flere relasjoner i sin familie eller nettverk, kan det bli vanskelig å åpne seg opp om problemene man står i.
De unge skal ikke alene bære ansvaret med å si ifra. De er avhengig av å bli sett, og da er det viktig at tjenestene som kommer i kontakt med unge har kunnskap om denne formen for vold, slik at de kan stille de unge de rette spørsmålene.
Nyansene er viktige
Å tolke det som fortelles som et utrykk for kultur eller ære, vil på den ene siden kunne gjøre at vi overser hva den unge egentlig står i. Det kan like gjerne handle om den enkeltes selvstendiggjøring og identitetsutvikling. På den annen siden vil man uten kunnskap om kollektivisme, patriarkalske strukturer, ære og negativ sosial kontroll kunne gå glipp av muligheten til å stille de nødvendige spørsmålene. Her er nyansene viktige. Som mangfoldsrådgivere opplever vi at det er helt sentralt å ikke låse seg til en bestemt forklaringsmodell. Vi må være åpne for kompleksiteten i livet til de utsatte og ha en helhetlig tilnærming.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Her hos oss faller unge fra og havner i voldsspiralen
Min generasjon kvinner bryter kulturelle tradisjoner. Det er jeg glad for
Oslo, jeg gir deg ti av ti!
