«Vi er veldig opptatt av inkludering i Guldbergs mannskor,» sa jeg under vår oslokonsert på Sentralen i mai. «Derfor har vi nå tatt inn en andrebass fra Gran,» fortsatte jeg til latter fra salen.

Dette var et lite, humoristisk spark til alle som snakker høyt og lavt om viktigheten av inkludering og mangfold. Det ligger litt alvor bak enhver spøk, og jeg har tenkt en del på dette siden da: Hvorfor har vi kun kritthvite mannfolk i koret vårt? Er det fordi vi selv ekskluderer?

Jeg tror vi gjør det, ubevisst. Det handler ikke om hudfarge, men om kultur. Vi trives alle best med å dyrke den kulturen vi er oppvokst med. Det gir trygghet og tilhørighet. Være sammen med de som er akkurat som oss. Vårt samhold og brorskap er en styrke og viktig verdi. Den binder oss sammen, på flere områder enn bare sangen.

Like fullt må vi erkjenne at ved å dyrke mye av korets tradisjoner, vårt repertoar, språk og sosiale signaler kan vi også være ekskluderende. Fenomenet med menn i kjole og hvitt som synger vekker nysgjerrighet. Kanskje er det samtidig skremmende?

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Vi er «alle» innflyttere i verdens beste by

I Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor teller vi nå nærmere 70 sangglade menn, fra alle deler av Oslo og fra 25 til 65 år. Vi sprader gjerne rundt på byen etter en konsert, syngende i kjole og hvitt. Og spradingen kan fort ende med både et enkelt og dobbelt nachspiel. Vi liker å tøyse litt med våre akademiske krav, som siden 1916 har vært at medlemmer må ha avlagt Examen Artium. Examen Artium ble avviklet for over 50 år siden.

Det er viktig å ivareta tradisjoner, og tradisjoner bygger kultur. Nå ser vi muligheten for å skape nye tradisjoner, som flere kan føle eierskap til. Vi håper flere menn i Oslo – for vi er da tross alt fortsatt et mannskor – kanskje skal bli nysgjerrig på oss.

Det bor 400 000 menn i Oslo, pluss minus. Over halvparten av disse er innflyttere. En innflytter kan gjerne være en fra Gran, eller som meg; fra Sarpsborg. Det kan også være en som kom til Norge som barn, med sine foreldre, eller senere. Han bor like fullt i en av verdens beste byer: Oslo!

Neste år feirer Oslo flere jubileer, både 400 år siden den nye byen ble påbegynt etter storbrannen i 1624, og at Stortinget i juli 1924 vedtok at Kristiania skulle få tilbake sitt opprinnelige navn: Oslo. Derfor planlegger vi for en storstilt festforestilling neste år.

Det er 300 kor i Oslo og rundt 11 000 som synger i dem. Vi vet ikke om vi greier å få noen med pakistansk, somalisk, chilensk eller vietnamesisk bakgrunn til å bli med i Guldbergs allerede nå, men det hadde vært innmari stas. Tenk om noen sikher hadde blitt med, og kanskje stått på scenen i festforestillingen neste år, med en Osloturban på hodet, og sunget «Jeg er en by.»

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

I morges ble jeg stoppet og bøtelagt av politiet. Dessverre var det fullt fortjent

Les også

For et laaaangt liv man har levd!

Les også

Min generasjon kvinner bryter kulturelle tradisjoner. Det er jeg glad for