Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når renovasjonsbilene går og forholdene er normale, er avfallsinnsamling en usynlig tjeneste. Så lenge beholderen blir tømt hver uke, tenker ikke folk så mye over hvordan det skjer.
Det er først når avfallsinnsamlingen blir fraværende at man virkelig merker den som den kritiske tjenesten den er. Sånn har det vært hittil i 2024. Både vi og andre deler av Oslos infrastruktur har vært under et stort press på grunn av faktorer vi i stor grad ikke råder over.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Det går sakte, som med alt annet
Innsamlingen vår har gått sakte, som alt annet, og det har bygget seg opp forsinkelser som vi fortsatt står i. Joda, vi har beredskapsplaner. Men dager hvor trafikken står eller føreforholdene i verste fall gjør at vi må kalle biler tilbake, løses ikke ved å sette inn enda flere biler eller ansatte.
Vi har heldigvis blitt møtt med både forståelse og tålmodighet, og det vil jeg takke innbyggerne for. De fleste forstår at vi ikke alltid kan komme når vi egentlig skal.
Føret blir gradvis bedre, og vi begynner å se lyset i enden av tunnelen. Men selv om hovedveiene er isfrie, så er det ikke der vi gjør jobben vår. Det er i nettet av gater og villa- og småveier over hele byen. Der er det mange steder ennå speilglatt, og trangt på grunn av både parkerte biler og brøytekanter.
Renovatørene våre, mine kolleger som jeg er umåtelig stolt av, er noen av Oslos hverdagshelter. De har vært der ute hver eneste dag og bokstavelig talt gravd seg frem til folks avfall i temperaturer ned mot minus 30 – altså 50 gradere lavere enn jeg har det på kontoret.
De strekker seg langt, ofte lenger enn jeg kan be dem om, samtidig som de aldri skal la yrkesstolthet og lojalitet trumfe egen og andres trygghet. De kommer så fort de kan, med kjetting på hjulene og brodder på skoene. Sikkerheten kommer alltid først, uansett om det betyr at det kan ta lengre tid.
Daglig tuting og kjefting
Selv om flertallet er tålmodige med oss, har vi dessverre også hatt episoder hvor frustrasjonen har tatt overhånd. En av renovatørene våre ble slått ned av en sint bilist, mens andre har nær blitt påkjørt i trange veier mens de har satt på kjettinger. De opplever daglig både tuting og kjefting.
Min bønn til de det gjelder er: Pust med magen, og ikke skyt budbringeren – enten det er en renovatør, bussjåfør eller brøytemannskap. De gjør bare jobben sin, og den er viktig.
Er du misfornøyd med hvordan vi henter avfallet i Oslo, så er jeg rett adressat. Det er mitt ansvar å levere renovasjonstjenester som svarer til folks forventninger. Jeg beklager at vi ikke har maktet det så langt i 2024.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.
Stenger gjenvinningsstasjoner – de ansatte skal gjøre noe annet
Søpla hoper seg opp flere steder. Dette er de mest utfordrende områdene
