Jeg sitter på Storosenteret med en kopp kaffe og observerer. Vi er i full gang igjen. Desember har blitt forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest, vel å merke for dem som har råd til å henge med.

Det har de som besøker Storosenteret denne formiddagen. Ifølge Virke kommer vi i år til å bruke ca. 12500 hver på julehandelen. Det er tre prosent mer enn i fjor.

Hva er den riktige måten å feire på?

Advent og julehøytiden åpner opp. Desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi får kontakt med det religiøse, som resten av året ligger gjemt bak låste dører hos oss. Og denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om, selv om det i de senere årene for enkelte kjendiser har blitt nærmest obligatorisk å fortelle om den religiøse dimensjon i livet.

I Oslo er ca 50 prosent medlemmer i Den norske kirke. Det er derfor viktig ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake» er et slagord. Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende.

Skarpskodde teologer og forkynnere skal ikke få ta undringen og dragningen mot det mystiske fra oss. I det norske folk har det i de seneste år foregått en vending mot filosofiske spørsmål, følelser, verdier, mot det mystiske, mot det religiøse. Dette kommer tydelig til uttrykk nå i førjulsfestene. Disse tankene gjorde jeg meg også da jeg nylig var i en fullsatt oslokirke på førjulskonsert.

Jeg tror at mange i det flerkulturelle Oslo er søkende og bærer med seg en lengsel og et håp, selv om det er mye christ-«mas.» Mange er innom en kirke i desember, også de som ikke er medlemmer. For barndommens julegudstjeneste og alle minnene er viktige for mange.

Krig og økt fattigdom

«Deilig er jorden» er på mange måter en protestsalme. B. S. Ingemann skrev den i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protest. Salmen er også fylt av drømmer og håp.

Håpet er viktig for meg i en tid med krig og økt fattigdom. Men dette har nok ikke de stressede besøkende på Storosenteret i tankene. De skal finne gaver til familie og venner som har alt. I det jeg går ut fra senteret treffer jeg en sliten, som sikkert ser frem til et nytt år uten christ-«mas.» Og dem blir det stadig flere av i Oslo.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

«I år vil en afrikaner marsjere blant kongens gardister i Oslo»

Les også

Barn bevæpner seg og er i feil vennegjeng. Ikke alle har det like trygt i Oslo

Les også

Fotballøkka er borte og nye blokker har tatt over. Regnestykket går ikke opp

Les også

Hvor ble de voksne av? Hvem har ansvar her?