Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
NHO-leder Ole Erik Almelid: Jeg ser i VG at du er på vei på hytta, og jeg håper du hadde en fin hyttetur med sjokoladepuddingen din. Med fire millioner i årslønn kan man unne seg slikt. Jeg syns også det er flott at folk tjener penger, og skulle personlig sett det samme for min del.
Jeg er helt i andre enden av skalaen med minstesats arbeidsavklaringspenger (AAP), som etter skatt utgjør ca. 15 200 kroner i måneden. 5200 kroner etter bokostnader. Det skal holde til telefon, buss, medisiner, klær, hårklipp, klær til sønnen min og mat til oss begge i en måned.
Av og til ikke råd til middag
Med 4.000.000-, i årslønn er det ikke så farlig for NHO-lederen at bransjen soper inn milliarder i overskudd. Han mener det ikke er for dyrt med mat i Norge. Han har jo råd til økningen, noe ikke alle i Norge har lenger. Det er mange der ute som har det akkurat som meg. Hvis det er sympati for dagligvarebransjen Almlid er ute etter, så deler jeg dessverre ikke denne.
Jeg ser heller dette som et bevis på den grådigheten som fortsetter å øke hos de som allerede har mer enn nok til å klare seg, på bekostning av oss på det laveste trinnet på stigen.
Med en økning på nesten 20 prosent i matprisene på ett år, dobling av strømprisene, og en generell prisøkning på nesten 10 prosent på alt annet har ikke vi lenger råd til sjokoladepudding. Av og til har jeg ikke en gang råd til hverken frokost eller middag. Eneste tillegget jeg har fått i hele vinter var et brev om en syv kroners økning i dagtillegget for barn, som utgjør ca. 200 kroner i måneden før skatt.
Akkurat nå er økonomien så presset at jeg for første gang frykter for mitt liv hvis ting blir dyrere.
I høst søkte jeg om ekstra penger til mat. Da krevde NAV å få se legeerklæring på at jeg skulle trenge unormalt mye mat. Pengene som skulle vare i to uker rakk i bare noen dager. Nå følger ti dager med småmynt på kontoen og begrenset med utvalg i matskapet. Jeg har ikke råd til å være arbeidssøker. Jeg har ikke penger til hverken hårklipp eller presentable klær til jobbintervju.
Enorme prisforskjeller: Rema 1000 opptil 231 prosent dyrere
NHO lurer på hvor arbeiderne blir av
Min veileder i NAV er fullstendig klar over at jeg ikke har nok penger å leve for, og at jeg ikke har hatt dette på et år, men jeg får ikke hjelp. Det er ikke deres ansvar, sier de. Det er mitt ansvar å søke om det jeg trenger ekstra på sosialkontoret. Når jeg søker om penger til mat der blir jeg avkrevd legeerklæring for spesielle behov. Det får jeg ikke.
Mer debatt: En pappa som har gitt opp både livet og Nav
Det virker ikke som noen forstår konsekvensene for oss nederst på stigen når prisene stiger så drastisk på alt. NAV har til og med et ønske om at jeg søker om uføretrygd, selv om jeg selv har sagt at jeg ønsker meg ut i jobb igjen.
Almlid, jeg håper virkelig NHO har bedre hjerner enn din når de lurer på hvor alle potensielle arbeiderne blir av, og hvorfor uføre øker. Nå er ikke dette bare din skyld. Det er en kollektiv mistillit mot befolkningen på alle sider av det politiske spekteret. Hele systemet er så skakkjørt at det er ikke noe mer luft igjen i ballongen.
Skribenten er anonym. Avisa Oslo kjenner identiteten hans.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Pappa pushet meg aldri i den retningen. Likevel ville jeg ha døden som jobb
Lite visste jeg at 25 år senere skulle jeg stå i de samme kampene som mine foreldre
«Ikke lyv og skap falske bilder i salgsprospektet»
