I sommer har vi sett flere grelle eksempler på hvordan byrådet motarbeider idretten i Oslo. Først tappes Norway Cup for millioner. Deretter føres et helt lokalmiljø bak lyset, da byrådet uten forvarsel struper Campus Ekeberg.

På toppen av dette forteller frivillige oss at de drukner i søknader og rapporteringskrav, og at tusenvis av medlemmer i Oslo sliter med å betale kontingent. Den systematiske mangelen på støtte fra byrådet gjør at mange føler på både frustrasjon og hjelpeløshet.

Det er på tide med en ny idrettspolitikk: For det første må vi vise tillit til at klubbene selv vet hvordan de skaper et best mulig tilbud for barna, og slutte å detaljstyre hver eneste krone. For det andre må vi innføre et fritidskort for barn og unge i Oslo, for å fjerne den økonomiske hindringen for å delta på fritidsaktiviteter.

Les også

Når frivillighet straffer seg i Raymonds by

Detaljstyring gir mindre idrettsglede

Frustrasjonen bunner i hvordan tilskuddsfordelingen til klubbene har utviklet seg de siste årene. Enkelt sagt er tilskuddet klubbene får inndelt i frie og øremerkede midler. De frie midlene styrer klubbene selv, de øremerkede midlene må klubbene søke om.

Størsteparten av de frie midlene kommer i form av en hodestøtte på 250 kroner per medlem. Denne har stått stille siden 2008, da byrådet heller har prioritert å gi øremerkede tilskudd. Disse midlene kommer med strenge rapporteringskrav, og pålegger idrettslagene mye tungrodd og lite verdiskapende arbeid. Idrettslagene opplever dermed å drukne i papir og rapporteringsprosesser, og gjør det særlig vanskelig for lag med begrensede administrative ressurser.

Ildsjeler ender opp med å bruke verdifull tid på å rote rundt på Altinn og alskens plattformer – tid de ønsker heller ble brukt på å være ute med barna.

Den enkleste måten å unngå disse drepende dynamikkene på er å øke hodestøtten, og dermed idrettslagenes frie midler.

Les også

«Ungen min tåler da ikke å tape»

Fritidskort = frihet

Rundt 20 000 medlemmer i Oslo idrettskrets sliter med å betale kontingent. Bak tallet står fortvilede foreldre, sårbar ungdom, og skadelidende lokalmiljø. Når foreldre skal prioritere om det er strømregningen eller badminton-kontingenten som skal betales, er det ikke overraskende at det ofte er barnas fritidsaktiviteter som må vike.

Byrådets politikk gjør at disse familiene i dag må stå med lua i hånda, og håpe på hjelp. Det er uverdig at foreldre må holde på slik for at ungene skal ha et fritidstilbud. Den mest treffsikre og ubyråkratiske løsningen for å hjelpe familiene, er å innføre et fritidskort i Oslo. Fritidskortet gir barn og unge frihet til å benytte seg av idretts- og kulturtilbud. Dette har vært prøvd ut i Oslo før, med god effekt. Dessverre har byrådet lukket døren for å gjøre det permanent.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

De andre partiene skjønte at de hadde tabba seg ut. Men ikke Høyre

Les også

Lenge etter hentetid sto en ufaglært 20-åring igjen med seks-syv barn

Les også

Plutselig har man «råd til tre fotballnett» Var det slik det var tenkt?