Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Skolene våre har ulike behov, og vi som politikere må la de prioritere midlene der de mener det trengs mest. Det gjør vi i vårt første budsjett. I stedet for å tvinge skolene til å bruke penger på skolemat, gir vi de 105,4 millioner som de kan prioritere på det som gir størst utbytte for deres elever. Samtidig styrker vi skolehelsetjenesten med hele 44 nye årsverk.
FAU på Apalløkka skole spør om vi har råd til å legge ned en skolematordning som for 40 kroner dagen sikrer ungdommen skolemat og innvandrerkvinner jobb. Det høres ut som en smal sak å prioritere. Men 40 kroner dagen, er ikke 40 kroner dagen.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.
Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.
I Oslo går cirka 19 000 elever på ungdomsskolen. Legger vi FAUs regnestykke til grunn, og antar at det skal servers skolemat 190 skoledager, blir det cirka 144 millioner kroner i året på bare for ungdomstrinnet. Inkluderer vi alle elever i videregående, er vi oppe på rundt 290 millioner.
For alle Osloskolens 85 000 elever ville 40 kroner dagen blitt nærmere 650 millioner kroner i året. Er spørsmålet fortsatt om vi har råd til å la være?
For 650 millioner kroner får vi minst 700 nye lærere. Eller veldig, veldig mange lærebøker. Eller sårt tiltrengte ressurser som kan gå til å hjelpe de mest sårbare elevene. FAU på Apalløkka skole foreslo ikke å bruke 650 millioner i året på skolemat. Men når de spør som de gjør, må jeg synliggjøre de regnestykkene og prioriteringene vi politikere har i bakhodet. Svaret på spørsmålet er nemlig ikke alltid så enkelt som det ser ut ved første øyekast.
For 40 kroner får ungdommene skolemat og innvandrerkvinner jobb, har vi virkelig råd til å legge det ned?
Støtte der skoen trykker
Tiden er overmoden for en styrking av skolenes økonomi. I mange år har vi hørt om skoler som har slitt med å få budsjettene til å gå opp, ikke har hatt råd til å gi elevene de støtteressursene de trenger og skoler som ikke har råd til nye læremidler. Denne utviklingen må vi snu, og det arbeidet er vi nå i gang med. Derfor har byrådet i Oslo omprioritert de øremerkede midlene som gikk til skolemat, til frie midler til grunnskolene som de kan bruke der de mener de trenger det mest.
Det er fordi vi mener at det er rektorene og lærerne på hver enkelt skole vet best hvor skoen trykker hos dem. Vi gir dem tilliten til å bestemme hvor behovet for ekstra midler er størst på deres skole.
Noen skoler vil fortsette med skolemat, mens andre heller vil prioritere flere lærere, læremidler eller tiltak for å løfte grunnleggende ferdigheter. Dersom skoler, som Apalløkka, nå ser at det er andre behov som bør dekkes før skolemat, bekrefter nettopp det at vår omprioritering fra skolemat til frie midler er riktig.
Skole er prioritet nummer én
Vi har store ambisjoner for Osloskolen. Det skal være den beste i landet på læring, på å løfte elevene og utjevne sosiale forskjeller. For å få til det, er det avgjørende at skolene får større økonomisk handlingsrom.
Det blågrønne byrådet er tydelige på at skole er prioritet nummer én. Allerede i første budsjett har vi startet med å bedre skoleøkonomien og prioritere elevenes psykiske helse gjennom å styrke skolehelsetjenesten. Og dette er bare starten. Vi lover å stå på videre for alle elevene i Osloskolen, og særlig de som trenger det mest.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.
Vi kan ikke stenge oss inne for å stenge de mest sårbare ute
Anklagene mot meg overrasker
Kanskje det er på tide å setje trafikktryggleik føre klima
