Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Programmet kan skrive akademiske innleveringer for ungdom på kort tid. Tidligere i januar sto en elev ved Elvebakken vgs frem og avslørte at hun hadde benyttet chatGPT til å produsere en tekst. Eleven innrømmet åpent at hun ikke hadde skrevet teksten i historie selv.
Saken ble møtt svært overraskende av både skoleledelse og kunnskapsminister Tonje Brenna.
Nye digitale løsninger er regelen heller enn unntaket i skolen, men det ser ut til at blind beundring fremfor sunn skepsis og reflekterte spørsmål er veien å gå for å bli hørt i skoledebatten. Nok en gang. Det kan jo ikke bare ha vært lærere som meg som vred seg ukomfortabelt i stolen i møte med Brennas svært positive uttalelse: «Selv om teksten ikke nødvendigvis er ført hundre prosent i pennen av henne, så virker det som om hun har lært veldig mye.»
Hva har denne eleven lært?
I kollegiet på min skole går debatten rundt lunsjbordet. Hva har egentlig denne eleven lært, annet enn at det absolutt kan lønne seg å jukse? Hva lærer alle elevene da som leser denne saken? Hvordan skal vi på vår skole nekte elevene å bruke et slikt verktøy, om elever på andre skoler i Oslo hylles for det samme?
«Da jeg gikk på skolen» er en innledning jeg som lærer har måttet nikke meg igjennom en rekke ganger, selv i møte med mennesker som ikke har satt sine ben i et skolebygg på over 15 år, og langt ifra har jobbet i skolen. Har skolen egentlig endt opp med å fostre en hel befolkning som vet best, helt uten grunnleggende kjennskap til hva de snakker om? Er vi nå vitne til den store kunnskapsbløffen?
I flere år har lærere, i debatter, innlegg i aviser, og sist høst gjennom høylytte streikerop, forsøkt å nå frem til politikere, byråkrater og mediehus. Streiken viste etter hvert en ganske stor desperasjon hos lærerstanden. Likevel opplever vi gang på gang at uttalelsene våre settes til side, bagatelliseres eller til og med latterliggjøres.
Vi har en kunnskapsminister som slett ikke har tid til å diskutere skolens akutte utfordring med dem som «har skoa på», men heller roser en elev som åpent innrømmer å ha jukset grovt på en innlevering. Er dette et symptom på den politiske skolen mange lenge har ropt varsko om, eller er det rett og slett kun å forvente fra et parti i krise på vei inn i valgkampen?
Det siste nå er at elevene fort kan velge å slippe læring
Vi som er i klasserom hver dag gjør det fordi vi liker jobben vår, vi ønsker elevene vel og fordi vi mener læring er spennende. Mange har lang utdannelse, og mange holder seg svært godt oppdatert både faglig-, digitalt- og pedagogisk. Forskning har vist at elevers utholdenhet i møte med krevende læring er synkende og mange blir så usikre når de ikke mestrer raskt at de viser tegn til depresjon
Erfaringene våre gjennom hele korona er likevel at ved å minske krav faller en del igjennom. Disse innehar ikke nok indre motivasjon til å komme i gang, til å stå opp om morgenen, eller å prøve igjen om de ikke mestrer første gang.
Hvilken betydning vil et slikt dataprogram ha for denne elevgruppen?
Så naivt, Tonje Brenna
De som ikke vil stå med åpne armer til alt som kommer skolens vei er bakstreverske og gammeldagse. Hvorfor oppleves det som så enkelt å mene noe om en så stor og sammensatt organisme som skolevesenet, og hvorfor avfeies de som faktisk jobber der hver gang de uttaler seg?
Kunnskap og erfaring er visst ikke så farlig når skolen skal vies interesse, og siden alle har gått der en eller annen gang er alle kompetente til å uttale seg, eller bestemme over hva som skal skje i skolen. Faktisk skal skolen nå romme så mange samfunnsoppgaver at den knaker ganske så bekymringsverdig i sammenføyningene: Psykisk helse, fysisk helse, omsorg, seksualopplæring og personlig økonomi. Har du et tema du mener unge ikke vet nok om er det bare å slenge det inn i skolen!
Det siste nå er at elevene fort kan velge å slippe læring, som jo er en ganske slitsom aktivitet, og heller ta i bruk chatbot. Så naiv i møtet med dette er det ikke lov å være, Tonje Brenna.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
En verden designet for menn
Neste stopp: ulikheter
Hvem blir aktivistenes neste offer?
