Hvor kult ville det ikke være om Oslos indre fjordbasseng ble omgjort til Oslos store fjordpark?

Kalenderen viser 2024 og det er fem år siden vi var så heldige å ha en by med status som Europeisk miljøhovedstad. Med tittelen følger også en forpliktelse om å ta nye steg, slik at vi kan nå målene vi har satt for 2030. Det er bare seks år til (!) så det er på høy tid å snu alle steiner for å bli en nullutslippsby i 2030.

Oslo er et hav av muligheter – i alle fall har vi en fjord full av muligheter.

Som engasjerte landskapsarkitekter, har vi fått mulighet til å jobbe med landskapet både over og under vann helt ytterst på Grønlikaia. Jobben der har lært oss at det både finnes liv og håp om en friskere fjord, og vi mener det finnes et større potensial i byutviklingen i å ta med landskapet under vann inn i helhetsbildet.

Hva venter vi på?

Og heldigvis har vi med oss politikerne, som gjennom Hammersborgerklæringen fokuserer på en ren og tilgjengelig Oslofjord. De ønsker å gjennomføre piloter for å styrke livet på havbunnen ved å restaurere mer naturlig og tilgjengelig strandlinje, og å gjenskape flere naturlige habitat under vann.

Så hva er det vi venter på?

Hvor kult, gøy og viktig ville det ikke være om Oslos indre fjordbasseng ble omgjort til Oslos store fjordpark? Og da snakker vi ikke bare om parkene for folk langs sjøen, slik som Operastranda og Bekkelagsbadet, men også den parken der livet leves under vann. Her kan vi drive stedsutvikling under vann ved å reetablere skadet sjøbunn og gjenskape gode habitater, som til gjengjeld vil glede oss badere med friskere og renere vann, og gi oss muligheten til å høste delikatesser fra sjøen!

Boligkrise over og under vann

For det er ikke bare over vann det er boligkrise. Også under vann er det trangt om de gode plassene.

Flere steder med tredimensjonal sjøbunn, slake helninger for gode solforhold, variasjon i overflater og steinstørrelser vil kunne gi rom for en rekke arter som har blitt stadig mer fortrengt gjennom utviklingen av byen vår.

Den luksuriøse hummeren, som foreløpig bor på hotell under Tjuvholmen, er omtalt av WWF (Verdens naturfond) som Norges ivrigste renholdsarbeider. Den skulle vi gjerne gitt flere permanente boliger.

Vi skulle gitt plass og vekstvilkår for blåskjellene, som bare én og alene i snitt renser og filtrerer over hundre liter vann i løpet av et døgn, og vi skulle gitt plass til store ålegrasenger som fanger CO2 og lagrer enorme mengder karbon til glede for både fisk og mennesker.

En dråpe i havet

En pilot og park i landskapet under vann viser at vi tar FN på alvor. De har utpekt 2021–2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Arealet i fjordparken vil kanskje ikke endre verden eller snu klimakrisen, men det vil være et lite bidrag og et eksempel på hvordan å drive bærekraftig byutvikling over og under vann i kystlandskapet.

Og kanskje kan en sånn fjordpark i Oslo ha en overføringsverdi til andre prosjekter i andre kystbyer. Det er jo ofte sånn at man kan enten se på løsningene våre som en dråpe i havet, eller så kan man se på det som en dråpe som lager ringer i vann. Og vi går for det sistnevnte.

Vi, sammen med tverrfaglig ekspertise på livet under vann, står klare til å gjøre jobben. Sammen kan vi gjøre en forskjell for fjorden vår og fortsette jobben med å se på den som en ressurs og ikke en utfordring. Vi tegner gjerne vannskapsplanen til den nye fjordparken!

Skal Oslo nå målet om å være en nullutslippsby i 2030 trenger vi alt det CO2-opptaket vi kan klare, også i de grønne hagene på fjordens bunn.

Fra oss som har hjertet for vannskapet og livet under vann.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.

Les også

År etter år er det ramaskrik i offentligheten, men lite handling. På denne plassen kan det ligge en løsning

Les også

Det er skjønt når hele Oslo ser ut som en diger kake med marengs

Les også

Vi kan ikke stenge oss inne for å stenge de mest sårbare ute