Venstre mener det er feil tilnærming. Vi mener Oslo bør gjøre som andre storbyer, og la beboere og næringsliv få en større rolle når areal skal omfordeles fra biler til mennesker.

I det siste har eksempler på hvordan private initiativ nærmest motarbeides av kommunen haglet inn. Restaurantgründer Lennart Pedersen beskriver hvordan et sammensurium av reguleringer og byråkrati legger kjepper i hjulene for dem som ønsker å etablere et spisested i Oslo.

Torgeir Ambriz Standal forteller om en lang kamp mot et uforståelig regelverk for å få lov til å åpne uteservering i Markveien, og Oslo Streetfood tvinges til å krympe sitt populære tilbud, fordi kommunens intrikate regelsett ikke er fulgt.

Les også

Jeg liker ikke kulturen med «hemmelig politi», straff, og naboer som tar bilder

Kommunen detaljstyrer hver kvadratmeter

Det må være noen regler for hvordan fellesarealer i byen skal benyttes. Det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre, inkludert universell utforming, sikkerhet og ønsker fra beboere i nabolaget. Problemet i dag er at reglene er så kompliserte og detaljerte at svært få forstår dem. Dette byråkratiske og overregulerte systemet gjør at mange næringsdrivende ikke føler seg velkommen i kommunen. Med dagens politikk detaljstyrer kommunen i praksis hva hver kvadratmeter på gateplan skal brukes til.

En kort spasertur i Oslo sentrum er nok til å se at dette er en feilslått tilnærming. For byen er full av tomme og triste utearealer. Teaterplassen og Helga Helgesens plass på Grønland er to eksempel. Disse byrommene har alle muligheter for å være fulle av liv, men står nå i et vakuum av betong og brostein.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Forenklet byråkrati vil skape gateliv

Et helt konkret tiltak som vil bidra til en mer initiativvennlig by er å forenkle prosessen i å ta i bruk gateareal. Dette kan gjøres etter modell fra «Open Restaurant Program» i New York. Konseptet er både enkelt og attraktivt: Kommunen har fastsatt standardiserte krav for å kunne drive på gateplan. I motsetning til i Oslo heier byadministrasjonen i New York frem de stedene som er åpne og ut i gata.

De har et klart og tydelig rammeverk for design og sikkerhet, med klare regler, som følges opp. Hvis næringslivet oppfyller disse kravene, får de lov til å etablere seg. Enkelt og greit.

Dette forenkler både kommunens behov for krav og kontroll, og aktørenes ønske om å operere innenfor regelverket, uten å bli møtt med mistro og unødvendige hindringer. Kommunen kan dermed heller bruke ressurser på oppfølging og støtte, og mindre på mating av papirmølla.

I New York har konseptet vært en stor suksess, og har blitt tatt godt imot av både næringslivet, lokalmiljøet og byens innbyggere.

Vi vet ikke alltid best på Rådhuset

Kommunen bør anerkjenne næringsdrivende som hjørnesteiner i Oslos bybilde. Det skaper arbeidsplasser, bidrar til et mangfoldig kultur- og restauranttilbud, og gir byen vår puls og identitet. Det er bra at kommunen også ruster opp fellesarealer med flere parker, gatemøbler og lekeplasser. Men byliv forutsetter også at de lokale nabolagskafeene, småbutikkene og barene får lov til å sette sitt preg på gatebildet. Vi mener at kommunen først og fremst bør oppleves som en samarbeidspartner og en støttespiller for næringslivet, ikke som den største hindringen for å etablere seg.

Oslo trenger en mer liberal tilnærming til byutvikling og samarbeid. Vi vet ikke alltid best på Rådhuset. Venstre ønsker å bygge en by der det er rom for innovasjon, kreativitet, og mangfold. For å få til dette må politikerne og administrasjonen være i takt med folks ønsker og behov.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Kan folk i større grad ta over byens gatetun?

Les også

Alt var bortkastet i møte med et stivbeint byråkrati

Les også

Hvis dette sirkuset fortsetter, «truer» de med å flytte