Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Spesielt oppsiktsvekkende er de siden de kommer fra et prominent medlem av det partiet som for snart 40 år siden avviklet etterkrigstidens sosiale boligpolitikk, en boligpolitikk som i sin helhet var betalt av stat og kommune.
OBOS har ett hovedformål. Vi skal bygge boliger for medlemmene våre. Og det gjør vi. I 2020 ble medlemmene våre tilbudt ca 3000 nye boliger i hele Norge. De siste 5 årene har vi ferdigstilt 3143 boliger i Oslo alene og hadde pr årsskiftet 1893 boliger under bygging i hovedstaden. I tillegg ønsker vi å senke terskelen slik at flere grupper kan komme inn på boligmarkedet i de største byene. Fra 2018 og fram til i dag har vi lagt ut for salg rundt 600 boliger med nye boligkjøpsmodeller som OBOS Deleie og OBOS Bostart hvorav de langt fleste i Oslo. Målet, nedfelt i OBOS sin strategi fram mot 2026, er å tilby 1000 slike boliger til medlemmene pr. år. Ingen annen aktør, offentlig eller privat, er i nærheten av slike tall. Dette gjør vi uten subsidier eller særfordeler av noe slag.
Dette er mulig av tre grunner. OBOS har et ønske og en ambisjon om å bidra til at flere medlemmer skal kunne bruke medlemskapet til å kjøpe sin drømmebolig på de mest attraktive stedene i en storby som Oslo, enten det er på Majorstua, Vollebekk eller Ulven. OBOS har, ved å drive lønnsomt, finansielle muskler som gjør det mulig å investere det dobbelte av hva vi tjener i nye boligprosjekter for medlemmene og gjerne i de mest langsiktige og krevende prosjektene. Og ikke minst gjør samvirkeformen det mulig å handle langsiktig ved tilby boligkjøpsmodeller som gjør terskelen inn på boligmarkedet lavere. I motsetning til et AS trenger ikke OBOS å fokusere på kvartalsresultater og aksjonærer som krever årlig utbytte, men i stedet anvende alt sitt overskudd til å gjøre mer for fler.
Beskyldningene om kameraderi er såpass grove og uriktige at jeg er overrasket over at Avisa Oslo lot de passere. Dagens konsernsjef ble ansatt av styret i OBOS etter en lang prosess hvor flere eksterne kandidater ble grundig vurdert. Og dagens konsernsjef har aldri utnevnt sin forgjenger til noen styreverv i datterselskaper eller andre selskaper.
Fabian Stang langer også ut mot at OBOS som virksomhet bidrar med midler til samfunnsnyttige formål. Kritikken fremstår litt underlig fra en tidligere ordfører som ofte har fremsnakket frivillighet, kultur og idrett i denne byen. Her er nok Stang heller ikke i takt med medlemmene forøvrig. Forslaget om at OBOS skal bruke inntil 10 prosent av overskuddet etter skatt på samfunnsnyttige formål, ble enstemmig vedtatt inntatt i OBOS sine vedtekter av medlemmene som møtte opp på generalforsamlingen i 2019.
Jeg håper Fabian Stang bruker mer energi på sitt eget parti for å få de til komme med positive endringer i dagens boligpolitikk enn det han bruker på å skrive leserinnlegg. Han kunne kanskje foreslå at startlånordningen igjen ble utvidet til større deler av befolkningen, særlig i de største byene. Han kunne også be Høyre i posisjon sørge for at kommunene gjennom Plan- og bygningsloven kan kreve at utbyggere selger for eksempel 10-20 prosent av nye leiligheter i et prosjekt med boligkjøpsmodeller som sikrer flere en rimeligere inngangsbillett til boligmarkedet enn i dag? Da ville mange flere enn OBOS bidra til å sikre flere mennesker innpass i det norske boligmarkedet.
