I Gaustadbekkdalen rett vest for Ullevål Stadion er Norges største vitenskapsbygg for kjemi, farmasi og livsvitenskap, Livsvitenskapsbygget, nå under oppføring med Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus som partnere. Kunnskap som forskes fram her vil gi løsninger på noen av verdens største utfordringer innen helse og livsvitenskap, og om Oslos politikere griper muligheten kan innovasjoner fra forskningen bidra til nye arbeidsplasser byen trenger.

Livsvitenskapsbygget er Universitetet i Oslos største satsing noensinne. Livsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap der ny kunnskap utvikles ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye avanserte analysemetoder fra matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Kunnskap og nye løsninger på utfordringer hver enkelt fagdisiplin ikke kan løse alene, men som oppstår i det tverrfaglige.

Livsvitenskap bidrar for eksempel til økt forståelse for genetikk og prosesser inne i celler, som kan gjøre det mulig å produsere mat mer bærekraftig, utvikle nye legemidler og skape grønne løsninger som utnytter ressursene bedre. Forskningen i det nye Livsvitenskapsbygget gjør verden til et bedre sted, dersom den omsettes til tjenester og produkter. Velger næringslivet og kommunen å samarbeide om å legge produksjonen her i Oslo, kan det skapes vekstnæringer og arbeidsplasser.

Oslo og omegn står for over 80 prosent av verdiskapningen innen helserelatert livsvitenskap i Norge. Dette er kunnskapsintensive arbeidsplasser med sterk tilknytning til universitetsmiljøene og har høy verdiskaping per hode. Det viser rapporten Helsenæringens verdi fra 2020.

Området rundt det nye Livsvitenslapsbygget betegnes som det mest kunnskapstette i hele landet med 30 000 studenter, 7 500 forskere og over 300 bedrifter. Veksten i helserelatert industri har vært høyere enn i andre industrier, med spesielt mange gründere. Mange av dem sitter i inkubatorer i Forskningsparken som hjelper ideer over fra akademia til start-up-selskaper, og de er knyttet til næringsklynger som The Life Science Cluster som bidrar til at ideene realiseres som produkter eller tjenester. Vårt mål er en lettere og raskere vei fra idé til marked.

Samarbeid har vært avgjørende for denne gode utviklingen. Samtidig vet vi at det ligger et potensial for ytterligere vekst og nye arbeidsplasser. I Oslo er arbeidsledigheten nå høy på grunn av korona. Det siste året har vist hvor viktig det er at byen huser motkonjunkturnæringer der arbeidsplassene er tryggere når pandemien utfordrer økonomien. Derfor må det legges til rette for mer produksjon og industri innen livsvitenskap i Oslo, også innenfor ring 3. GE Healthcare produserer på Storo produkt for medisinsk bildediagnostikk, blant annet kontrastvæske som benyttes under røntgen, MR og ultralyd, og er et godt eksempel på at det kan ligge industriarbeidsplasser midt i Oslo.

Høyt kvalifisert arbeidskraft er, i motsetning til hva de fleste tror, ikke spesielt dyr, så Norge er definitivt konkurransedyktig i dette markedet. Dersom selskapene får langsiktig stabile rammebetingelser, er dette solide hjørnesteinsbedrifter i tiår fremover. Oslo kommune må ta vare på industriarbeidsplassene som allerede finnes og legge til rette for flere.

Oslo kommune og næringsbyråd Victoria Marie Evensen har satset på kunnskap og innovasjon og er en av partene bak etableringen av Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som ligger i området fra Gaustad gjennom Blindern til Majorstuen. Der vil Livsvitenskapsbygget stå klart i 2025-2026. Nå håper vi kommunen bygger på dette gode innovasjonsarbeidet og gjør Oslo til et ettertraktet område også for pilotproduksjon og industri.

Alt ligger til rette for å utnytte det konkurransefortrinnet ny teknologi og høy kompetanse gir for økonomisk og bærekraftig nisjeproduksjon. Det vil igjen styrke Osloregionen og Norge inn i en framtid der utviklingen går mot persontilpasset medisin.