Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mellom mine mange fengselsopphold har jeg ofte tilbrakt julen på gata i Oslo.
Jul for meg har sjeldent handlet om å kjøpe julegaver eller om å dra på julebord, men heller om å finne et varmt sted å sove for natten. Det kunne være et parkeringshus, tilfluktsrom eller trappeoppganger. Det fantes tilbud, men mange krevde at jeg var rusfri etter vedtak fra NAV, noe jeg ofte mente ikke var verdt å gi opp rusen for. I disse dager er mange av de tilbudene stengt grunnet covid-19, noe som skjærer i hjertet.
Her sitter jeg rusfri på sjette året i en varm og god leilighet, mens mange av mine medmennesker ligger ute i kulden, uten et tilbud nå i julen.
Når man er på gata gjelder det å bli oppfinnsom for å finne steder og å holde varmen. Det var mange ganger jeg enten stjal en bil eller kjøpte meg en billett på T-banen kun for å holde varmen.
Det er alltid mulig å få et bedre liv
Jeg vil komme med en oppfordring til resten av samfunnet om å gi litt ekstra kjærlighet til menneskene som sliter i denne vanskelige tiden.
Samtidig vil jeg si at man aldri må gi opp håpet om at mennesker kan komme seg ut av et vanskelig liv. Det er jeg et bevis på. Det var få – inkludert meg selv – som hadde troen på at jeg kunne komme meg tilbake til et «vanlig» liv.
Med de rette folkene som hadde tro på meg, og som fikk meg til å tro på meg selv, gikk det til slutt – med god hjelp fra fantastiske mennesker i rusomsorgen i Oslo. Til dem vil jeg si takk.
God jul!
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.
Etter flere år med tungt rusmisbruk fant jeg redningen
I vår by skal det være plass til både de som lykkes, og de som trenger hjelp
Det går an å føle seg helt alene i en by med én million innbyggere
