På en vitnemålsutdeling på en Oslo-skole forrige uke oppstod en situasjon som har fått bred oppmerksomhet i media, inkludert i Avisa Oslo. Slik situasjonen fremstår fra videoklippet, ønsket en elev ikke å håndhilse eller ha fysisk kontakt med rektor. Dette gjør rektoren provosert, og hun kommer med en lang tirade med utsagn som «vi bor i Norge, vi kan ikke ha det sånn», «dere skal jobbe med norske kvinner« og «dette må dere foreldre ta tak i.»

Flere lokalpolitikere i Oslo har gått tydelig ut med støtte til rektoren, deriblant Mehmet Kaan Inan i Høyre som kritiserer elevene for mangel på folkeskikk. Leder av Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo, Eivor Evenrud i Arbeiderpartiet, skriver på Facebook at rektoren har hennes fulle støtte.

Slik jeg ser det er det flere problematiske forhold ved rektorens handlinger og utsagn. For det første: at en rektor prøver å holde fast og tvinge seg til fysisk kontakt med en betydelig yngre elev som åpenbart ikke ønsker det, synes jeg i seg selv er uheldig.

Les også

Håndhilsing: Vi skal ikke tolerere oss vekk

Mange måter å vise respekt for andre mennesker

Jeg er ikke enig med Kaan Inan (H) og Evenrud (AP) sine utspill. Det er vanskelig ut ifra denne videoen å vite hva som er bakgrunnen for at eleven handler som han gjør. Der enkelte andre ser mangel på folkeskikk hos eleven, kan man også se manglende forståelse for kulturforskjeller, mangfold og religionsfrihet hos rektor. Oslo er en by med mye mangfold. Forståelsen for nettopp dette skulle jeg ønske var større blant Oslos ledende lokalpolitikere.

Det jeg reagerer aller mest på er tiraden med rektoren kommer med. Måten hun ordla og uttrykte seg på kan virke ekskluderende for muslimer og mennesker med minoritetsbakgrunn, og skaper skille mellom «oss» og «dem.»

Rektoren har riktignok rett i at vi bor i Norge. Det å bo i Norge innebærer for meg å respektere religionsfrihet og at vi har respekt for at vi mennesker er forskjellige og uttrykker oss på ulike måter. La oss slippe håndhilsningstvang og Listhaug-retorikk fra rektorer, lokalpolitikere og andre som bestemmer over Oslo-skolen!

For meg er det naturlig å håndhilse på nye mennesker jeg møter. Jeg synes det er en fin tradisjon og kultur. Men det betyr ikke at jeg har noe sterkt behov for at alle andre gjør det på akkurat samme måte som meg. Det finnes mange måter å vise respekt for andre mennesker på. Håndhilsing og fysisk kontakt er ikke den eneste måten å vise respekt for andre på.

I starten av læreplanen står det dessuten at «gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet». Her leverer ikke rektoren selv i tråd med det nivået læreplanen vil at elevene skal ligge på.

Hvis Oslos lokalpolitikere virkelig mener alvor med at de ønsker seg et livssynsåpent samfunn og en mangfoldig Osloskole med plass til alle, er de snart nødt til å vise det i praksis gjennom uttalelsene sine og politisk handling. Dette vil være et viktig perspektiv for oss i Partiet Sentrum å løfte, hvis vi kommer inn i bystyret etter høstens valg.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Groruddalen trenger ikke først og fremst flere store boligmaskiner

Les også

Din frihetskamp er min frihetskamp