I et leserinnlegg 20. juni påstår representanter for Oslo Senterparti at planene for nye bygg for Oslo universitetssykehus (OUS) svekker akuttberedskapen i Oslo og at den medisinske og kirurgiske akuttberedskapen blir splittet mellom Rikshospitalet og Aker. Vi har grunnlag for å si at beredskapen blir styrket og samlet.

Les også

Å utfordre en syv år gammel idé er visst velgerbedrag

Den regionale beredskapen og traumemottaket skal videreføres på Nye Rikshospitalet når de nye byggene står ferdig i 2031. Det samarbeidet vi ser på Ullevål sykehus i dag, blir videreført på Nye Rikshospitalet. Traumekompetansen på Ullevål blir altså flyttet til Rikshospitalet. Rikshospitalet blir det største akuttsykehuset og hovedsetet for beredskap i Oslo universitetssykehus, med en samling av beredskapsbærende funksjoner og langt større kapasitet enn vi har i dag for mottak og videre behandling av pasienter.

Samtidig skal Nye Aker også ha et stort akuttmottak, akkurat som alle andre lokalsykehus i Norge. Planene styrker beredskapen i Oslo og i regionen.

Det er ikke hensiktsmessig eller mulig å dele beredskapsfunksjonene i medisinsk og kirurgisk beredskap slik Oslo Senterparti hevder at vi gjør. Det er ikke forenlig med gode og erfaringsbaserte beredskapsplaner og ligger derfor heller ikke i planene for det nye sykehuset.

I krisesituasjoner er det nødvendig og viktig at hele sykehuset samhandler med hele sitt spekter av arbeidsoppgaver. Det gjør OUS i dag og det vil OUS også gjøre i framtida. Det styrker OUS sin kapasitet, kompetanse og posisjon som beredskapssykehus.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Den søte nostalgien rundt Ullevål sykehus har surnet til demokratisk forurensning og folkebedrag

Les også

Beretning fra et sykehus

Les også

På god vei mot bedring av Oslos helsehus

Les også

Skal folk orke å jobbe i eldreomsorgen? Det er det Oslo-valget handler om