Nye smug, plasser, bakgårder, flotte bygg og byrom har blomstret frem i Oslo de siste årene. Sammen med det gamle har de bidratt til å skape en by stadig flere er stolte av.

Faktisk er det knapt noen byer i verden der befolkningen er mer stolt av byen sin enn i Oslo. Nylig gjennomførte Norstat en undersøkelse på oppdrag fra Visit Oslo som viser at 73 prosent av alle i Oslo sier de er stolte av byen sin, og gjerne vil vise den frem til turistene.

Oslofolk er også rause. Nesten like mange sier de ønsker å gi tips og råd til de som besøker byen vår. Dette er unike tall, og høyere enn andre byer.

Orker ikke den negative nedsnakkingen

Mange av oss kan noen ganger få inntrykk av det motsatte, når debattanter og aksjonister skriver om hvor forferdelig utviklingen i Oslo er. Bilder og tekster legges ut for å få hylekoret med på klagesangen. De andre, som det heldigvis er flest av i byen, melder seg ut av debattene. De orker ikke den negative nedsnakkingen av byen sin.

Selvsagt er ikke Oslo perfekt. Det finnes ingen perfekt by. Men, jeg tror de fleste i Oslo nok vil mene at Oslo i 2023 er mye bedre enn Oslo for 100 år siden. Det er ikke uten grunn at Oslo er på internasjonale mediers liste over byer å besøke akkurat nå. Conde Nast sin anbefaling løftet spesielt frem det nye Nasjonalmuseet og nyåpnede Sommerro Hotell.

Som Jens Book-Jenssen Oslosang fra 1936 går: «Hver eneste dag er en Oslodag, for alle som elsker vår by.» Med 782 sanger er det er bare to byer i verden som har flere sanger om byen sin enn Oslo, og listen stiger stadig.

Oslo er også mye, mye bedre enn for 50 år siden. De store og brede historiske gatene i sentrum, var på 70-tallet forbeholdt bilene. Hele Bjørvika var en eneste stor trafikkmaskin.

Morning Beat i den nye bakgården

Ingen andre byer kan vise til at hele byen er åpnet opp mot vannet, for menneskene sine. Ingen andre byer har en havnepromenade slik Oslo har. Fjordbyen gjør at tusenvis drar til Sørenga for å bade, besøke badstuflåtene, SALT og Vippa. Ved Stasjonsalmenningen i Bjørvika skulle vi selvsagt ønsket at vannet snart kommer på igjen, men rett ved siden av viser Vannkunsten oss kanaler og en byopplevelse som er sjelden og unik.

Les også

Alt dette er for lengst utryddet i dagens byutvikling

I «Jøss, er dette Oslo? viste Saher Sourouri i Arkitekturopprøret til både Citypassasjen og Sehesteds plass. Jeg er enig i at de er flotte. Hadde han gått hundre meter derfra hadde han også kommet til bakgården på Tullinkvartalet, på Tullin. Dette prisvinnende byrommet er nytt og unikt. Her er det levende lyset i bakken nå skrudd på i regnbuens farger. Becco og Kafeteria August har blitt attraksjoner for hele Oslo. Hele bakgården er en kombinasjon av gammelt og nytt - en oase - og samler mennesker gjennom hele døgnet. En morgen danset hundrevis av mennesker til Morning Beat i den nye bakgården.

De gode byrommene og områdene er de som setter menneskelige behov først, som gjør at du og jeg har lyst til å gå dit, være der, og oppholde oss alene eller sammen med andre. De gode byrommene skapes ikke gjennom å kreve mer av en bestemt arkitektonisk retning, men av å kreve arkitektur som spiller mer på menneskers premisser. Det gode bylivet skapes av variasjon, av menneskers trivsel. Og denne trivselen skapes av andre mennesker, som enten driver stedene, jobber eller bor der. Folk.

La oss bruke mer tid på fremsnakking, til å fortelle enda flere hva som er bra med byen vår. La oss bruke jubileumsåret neste år til å hylle den nye byen.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Den vakre bydelen «på høyden mellom Nordstrand og Kolbotn»

Les også

Ikke bruk det grenseløst pinlige navnet «SoSoPa»

Les også

Disse områdene i Oslo gjør folk lykkeligst

Les også

Stygge steinørkener? Inntrykket må nyanseres

Les også

Nedsnakkingen av Oslo får for mye plass