«Regjeringa snur», lød det. Var planen å lytte til innspill, eller ville de bare stilne protestene?

Regjeringas forslag om å kutte 515 mill. i tilskudd til friskolene i høst møtte massiv motstand. I tolvte time bestemte regjeringa seg for å se på saken på nytt. «Regjeringa snur», lød det.

Var planen å lytte til innspill – eller ville de bare stilne protestene?

Høstens protestaksjoner styrket samarbeidet mellom organisasjoner, skoler, foreldre og politikere. Kuttforslaget fikk likevel flertall i Stortinget. Synkront med budsjettvedtaket nedsatte regjeringa ei arbeidsgruppe som ser på tilskuddsmodell og kompenserende tiltak etter kuttvedtaket.

En privat grunnskole mottar statstilskudd tilsvarende 85 prosent av gjennomsnittskostnaden for en elev i kommunale skoler. Friskolene kan ta inntil 15 prosent av denne kostnaden i egenbetaling fra eleven. Som regjeringa vet, mottar friskolene i realiteten mindre enn 85 prosent, og finansieringa av spesialundervisning er underfinansiert i friskolene.

Et spill for galleriet?

Kunnskapsministeren har likevel hatt et lovforslag på høring for å kunne lovfeste vedtaket om kutt av drøyt en halv milliard. Tross sterk motstand mot lovforslaget, durer departementet på; en lovproposisjon kommer til Stortinget før påske. Er arbeidsgruppa et spill for galleriet?

Når regjeringa sjøl betaler et konsulentselskap for utredning og har møter med ei arbeidsgruppe, hvorfor settes ikke lovregulering på vent inntil utredninga er gjort og gjennomgangen av tilskuddsmodellen er fullført?

Det er vanskelig å se prosessen som annet enn ideologisk styrt maktarroganse. Vi er likevel konstruktive, og foreslår sjøl en tilskuddsmodell.

Gjelder ikke kun rikfolk

Retten til å velge et alternativ til den offentlige skolen må følges av finansiering om valgmuligheta skal gjelde flere enn rikfolk. Vi må opp i reelle 85 prosent av gjennomsnittskostnaden for en elev i kommunale skoler. Vi ber om disse tiltakene:

Skoler med både barne- og ungdomstrinn kalles kombinertskoler. I dag får private kombinertskoler høy sats for de første 42 elevene på barnetrinnet og for de første 42 på ungdomstrinnet. Kuttet på 515 mill. rammer disse skolene; regjeringa ønsker høy sats for de første 45 elevene på skolen sett under ett.

Kunnskapsdepartementet vet at små skoler er dyrere i drift pr. elev enn større skoler, og at kombinertskoler koster mer enn barneskoler uansett om skolen er offentlig eller privat. Vi mener at kombinertskolene også i fortsettelsen må kompenseres for smådriftsulemper både for barne- og ungdomstrinnet.

Taper mer

Friskolene taper på hver time de gjennomfører med spesialundervisning fordi staten trekker mer pr. time fra tilskuddet enn friskolene får tilbake fra kommunene eller fylkene. Reell finansiering av spesialundervisning må inkluderes i en helhetlig gjennomgang av økonomien i friskolene.

Offentlige skoler får en del tjenester fra kommune- eller fylkesadministrasjonen som ikke vises i skoleregnskapene, og som derfor ikke regnes med i tilskuddsgrunnlaget til friskolene. Penger som brukes på offentlige skoler til for eksempel vaktmestertjenester og IT-tjenester er utgifter friskolene betaler selv.

Statstilskuddet dekker ikke tak over hodet for elevene (kapitalkostnader), men også friskoleelever trenger et bygg å ha skole i! Summen av disse forholdene gjør at friskoler er over 20 prosent underfinansiert. Dette må rettes opp.

Vil regjeringa friskolene til livs, eller vil de gi barn og unge ei reell valgmulighet? Det er ingen skam å snu når kunnskapsgrunnlaget viser at det er nødvendig.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.

Les også

For 40 kroner får ungdommene skolemat og innvandrerkvinner jobb, har vi virkelig råd til å legge det ned?

Les også

For alle Oslo-skolens elever ville 40 kroner dagen blitt nærmere 650 millioner kroner i året. Er spørsmålet fortsatt om vi har råd til å la være?

Les også

Litt mindre autoritært tankespinn i monitor nå, vær så snill