SVs Kari Elisabeth Kaski tar grunnleggende feil når hun mener at boligbygging ikke løser boligkrisa i Oslo, men heller vil endevende på alt annet. I et overregulert boligmarked er hun en av de mange på venstresida som legger skylda på alt annet enn det som er problemet – det reguleres for lite, bygges for lite og leilighetene som bygges er for lite egnet.

Ifølge estimater trenger Oslo å regulere opp og bygge 4000 boliger i året for å møte behovet. Med dagens byråd med Ap, SV og MdG så har antall reguleringer gått ned, og behandlingstiden på reguleringssaker økt, både i etaten og på politisk nivå.

Det er boligmangel som driver prisene opp. Det er helt riktig at enkelte av dagens skatteordninger er veldig gunstige for de som allerede er inne på boligmarkedet, men det går ikke utover de desperat forsøker å komme inn på det. Det blir ikke flere boliger av å gjøre det dyrere for dagens eiere å bo, det blir bare flere boliger av å bygge mer.

Dette er enkel markedsøkonomi, noe SV mener mye om, men åpenbart ikke forstår en tøddel av. Når man har lite av noe som er ønsket av mange, så stiger prisene. Det blir ikke mer av det som mangler av at de som har det som finnes må betale mer for å ha det.

SV snakker om en tredje boligsektor, priskontroll og innføring av en ny særskatt på sekundærboliger, men det blir faktisk ikke flere leiligheter av det. Dessuten har Høyre og regjeringen faktisk allerede økt skatt på sekundærboliger, så det lønner seg mindre å kjøpe for utleie. Når det er sagt, så trenger jo folk et godt regulert utleiemarkedet også.

Igjen er hovedpoenget er at det reguleres for lite, bygges for lite og leilighetene som bygges er for lite egnet.

Nesten halvparten av Oslos befolkning bor alene. Likevel vedtok politikerne i Oslo en leilighetsnorm i 2007 som begrenser hvor mange små leiligheter man kan bygge i bydelene Gamle Oslo, Sagene, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Tilfeldigvis de områdene som er mest attraktive for unge og mange single og enslige.

Ingen leiligheter kan være på mindre enn 35 kvadrat, maks 35 prosent av leilighetene som bygges kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter, og minst 40 prosent må være over 80 kvadratmeter. Og så lurer man på hvorfor ikke unge kommer inn på boligmarkedet.

Det som kunne vært innstegsleiligheter i attraktive boområder for unge, blir ikke bygget. Det nederste steget på boligstigen mangler. Og det er politikerne, ikke markedet, som har bestemt dette. Denne reguleringsnormen må skrotes. Den fører bare til at de som heller kunne kjøpt et lite rom med kjøkken og bad alene, flytter inn i hyblifiserte bofellesskap der de må dele på plassen med fremmede. De sårbare blir mer sårbare for de som vet å utnytte et marked som har blitt gjort dysfunksjonelt med politisk vitende og vilje.

Det blir altså ikke flere boliger av å skatte de som har bolig mer. Det er dyrt nok å bo i Oslo som det er. Kari Elisabeth Kaski snur boligdebatten på hodet når hun vil endevende skatteincentivene i boligpolitikken. I stedet burde hun endevende reguleringsregimet og byggetakten. Det blir ikke flere boliger av å skatte mer, men av å bygge mer. Begynn å bygge!