Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Helt frem til 1990 var Rådhusplassen dominert av firefeltsvei, parkerte biler og ett og annet godstog. Det som nå er Oslos storstue var en transportetappe fotgjengerne knapt turte å krysse, før Festningstunnelen ga oss bylivet og fjordkontakten tilbake.
Dette vil teknokratene i Statens vegvesen sette bom for. Heller og brostein skal asfalteres, VG-lista og Mela-festivalen må vike slik at det kan lages en beredskapsvei. Byens kanskje flotteste byrom, Christiania torg, vil gjenoppstå som en gjennomfartsåre.
Dette gufset fra fortiden må et samlet bystyre reise seg mot.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Vil legge asfalt på Rådhusplassen og sette opp rekkverk – og fjerne fontene: – Spinnvilt
Hvor skal 37-bussen gjøre av seg?
Bakgrunnen for dette statlige overgrepet er som mange har fått med seg at hele Ring 1 skal stenges i minimum tre år når det nye regjeringskvartalet skal fullføres. Et viktig prosjekt for landet og byen, men det går altså ikke an å lamme en hel hovedstad uten å tenke på konsekvensene.
Hvilke boliggater skal gjennomgangstrafikken omdirigeres til og stampe i? Hvor skal en av Oslos mest brukte kollektivlinjer, 37-bussen, gjøre av seg? Og hvordan skal kundene komme til alle butikker, restauranter og arbeidsplasser som holder til langs indre Ring i Oslo i anleggsperioden?
«Vi vet ikke», synes svaret så langt å være fra Statens Vegvesen og departementet. Men prosessen durer ufortrødent videre.
Derfor avvises alternativene som kan spare Rådhusplassen for asfalt og rekkverk
Arrogansen som rammer Oslo
Dette føyer seg inn i rekken av statlig arroganse som rammer byen vår, som for eksempel: Skjemmende betongblokker for å skjerme departementene, uten en tanke for estetikk. De grå mastodontene av fire luftetårn i Bjørvika som Statens Vegvesen skulle utsmykke, men hvor de plutselig droppet prosjektet etter å ha kåret kunstneren Lars Rambergs prosjekt som vinner. Sulteforing av kollektivprosjekter i Oslo, i et byområde som i et normalår har 400 millioner påstigninger.
Derimot tilbys det gratis ferge i distrikts-Norge - forutsatt at fergene har færre passasjerer enn 100 000 pr. år.
Staten er en gjest
Vår kjære hovedstad er stolt vertskap for Storting, regjering og andre statlige nøkkelfunksjoner. Men staten er like mye en gjest i Oslo som den er i andre kommuner og fylkeskommuner. Og en høflig gjest tar heller med seg blomster enn å ramponere interiøret.
I 2024 feirer vi to byjubileer: For 100 år siden fikk Oslo navnet Oslo - og det er 400 år siden byen brant. Hvis statens jubileumsgave til Oslo er å reversere det pulserende bylivet i hovedstaden, tror jeg at vi sier «nei takk».
Mange av oss synes det er morsomt og nostalgisk å se gamle Olsenbanden-filmer, den gang bybildet var ganske annerledes og temmelig bilbasert. Egon Olsen parkerte lovlig på Rådhusplassen, men han hadde i hvert fall en plan. Det har dessverre ikke Statens Vegvesen.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Kjære Jonas: Hvilket annet sted i Norge ville dere ha tatt sjansen på å provosere innbyggerne like mye?
NRK: VG-lista i fare hvis Statens vegvesen får viljen sin
«Mamma, jeg vil spille fotball igjen!» Det var ikke bare bare
