Frogner MDG ønsker å legge til rette for gode boforhold i bydelen med mindre gjennomkjøring, støy og trafikkfarlige situasjoner. Samtidig er det nødvendig å bedre fremkommeligheten for besøkende til nasjonalskattene våre, museene på Bygdøy, og den vakre halvøya for øvrig.

Oslo trenger en helhetlig mobilitetsplan for Bygdøy innen 2026.

Vei- og kollektivsituasjonen er utilstrekkelig for den enorme ferdselen til og fra Bygdøy. Beregninger fra museene viser at Frammuseet, Folkemuseet, HL-senteret, Norsk Maritimt museum, Norsk Folkemuseum og Vikingtidsmuseet samlet trolig vil få over to millioner besøkende per år i 2026.

Det tilsvarer over fem tusen besøkende hver dag hele året, og selvsagt mye høyere antall på travle sommerdager.

Bygdøy er Oslos største fjordnære rekreasjonsområde. Økningen i bruk av turområder og strender (Folkeparken) på Bygdøy er stor, både fra lokale, nasjonale og internasjonale besøkende.

I dag bor det rundt 3500 mennesker på halvøya. 225 av dem er skoleungdom som pendler mellom Bygdøy og sentrum hver dag. De fleste yrkesaktive har arbeidsplass utenfor halvøya. Museene har omtrent 500 ansatte som skal frem og tilbake hver dag.

Dagens transportsituasjon

I dag er tilretteleggingen for gående og syklende svært mangelfull. For gående – mange av dem skolebarn – er det mange steder smalt eller ingen fortau. Gangveier benyttes av syklende i høy fart i mangel av alternativer.

30-bussen har ofte forsinkelser, og reisende opplever tidvis overfylte busser.

Skøyen, delbydel og et knutepunkt i stor utvikling, har ingen direkte forbindelse til Bygdøy.

Bygdøyfergen går kun fra april-oktober i begrenset tidsrom.

Grunnet smale veier og mye trafikk har turistbussene vanskelige kjøreforhold. Privatbiler bidrar til kork og køer, forverrer kjøreforholdene både for beboere og tilreisende.

Slik skapes svært trafikkfarlige situasjoner.

Hva er gjort og hva kan gjøres?

Med utgangspunkt i Oslostandarden kom Bymiljøetaten i 2015 med forslag til sykkel- og gangvei på Bygdøy. Etter protester om blant annet hogging av trær, ble planen endret og deretter forkastet. Deretter kom Bygdøy Vel, i samarbeid med Folkemuseet og forvalteren for Kongsgården, frem til en løsning med minimal tre felling. Forslaget baserte seg på smalere sykkelfelt enn Oslostandarden, men med plass til både fotgjengere og syklister.

Nå trenger vi en oppdatering av reguleringsplanen fra 2015, inspirert av nevnte samarbeid med påfølgende ny høring. Arbeidet er tidkrevende og bør starte snarest.

Gode grønne løsninger som vil styrke sikkerhet og fremkommelighet på Bygdøy:

  • Ny gang- og sykkelvei langs hovedveiene vil gjøre det tryggere og raskere å ferdes for både beboere og besøkende. Flere strategisk plasserte bysykkelstativer eller tilsvarende er nødvendig.
  • Sjøveien er miljøveien. Helårs fergetilbud vil være en god løsning, da som en del av Ruters tilbud med hyppige avganger fra trafikk-knutepunkt som Rådhuskaia og Oslo S/ Langkaia. Og hvorfor ikke direkterute mellom Filipstad og Bygdøynes, autonom ferge mellom Kongen og Dronningen eller badebåt fra kollektivknutepunkter og ut til Huk, Bygdøy Sjøbad, Bygdøynes og brygger langs kyststien i Frognerkilen?
  • Busstilbud med to parallelle ruter, en via Bygdøy allé til Huk som i dag og en annen fra MUNCH, Operaen, Nasjonalmuseet og Hjortneskaia via Frognerkilen, bør vurderes.

Gjennom slike tiltak vil Bygdøy få styrket sikkerhet og fremkommelighet mens vi ivaretar naturen på den vakre, populære halvøya.