Hovedbiblioteket i Oslo har siden åpningen i juni i fjor både rukket å juble over rekordbesøk, og å feire at de ble kåret til årets bibliotek.
Oslo elsker det nye Deichman. Men hva er det som gjør bygget så fantastisk?
Vetle Houg, daglig leder i Byggutengrenser en ressursforening for bygg i mur og betong, sitter på deler av svaret: Smart bruk av klimavennlig betong.
– Mange tror at man ikke kan bygge klimavennlig med betong, og at det er et materiale man må bruke mindre av. Det som gir faktiske resultater er en politikk hvor alle materialer har mulighet til å konkurrere om å levere de beste løsningene, forteller Houg.
Ifølge betongentusiasten er Deichman Bjørvika et prakteksemplar på hva man kan oppnå med smarte klimaløsninger.
– Dette er et stjerneeksempel på praktiske løsninger som viser at det går an å kutte utslipp. Bygget har fått masse fortjent skryt for arkitekturen sin, og for at folk bruker det. Bygget fungerer perfekt for det er ment til å gjøre. Maken til god bruk av skattepenger, sammenliknet med mye annet, sier Houg.
På bakgrunn av dette synes han at klimabiten av bygget også fortjener å bli trukket frem i lyset.
Saken fortsetter under bildet.
Smarte klimaløsninger
Hvordan går det an å bygge og drifte et så digert bygg på en klimavennlig måte?
Svarene ligger i hvordan selve betongen er produsert, og hvordan den blir brukt og utnyttet.
– Materialene som brukes i bygg kan nemlig ha funksjoner utover bare det å bære noe, forklarer Houg.
For det første, er Deichman Bjørvika laget av såkalt lavkarbonbetong – altså en type betong med et lavere karbonavtrykk enn standard betong. Dette får man gjennom forsvarlig produksjon.
Plastkuler og badeballer
I tillegg har det blitt brukt en del knep for å redusere betongvolumet uten at det går utover konstruksjonen.
– Dette kan du ikke se, men inni dekkene er det store plastkuler som fyller ut et tomrom som ellers ikke har noen konstruktiv effekt, som gjør at vi sparer betongvolum, og dermed også vekt.
Men hva er miljøvennlig med å bruke plast framfor betong?
Plastkulene er store som badeballer. De tar mye plass, som gjør at man sparer mye betong. Disse er laget av resirkulert plast, og kan gjenvinnes når den tid kommer. – Samtidig vil de ha veldig lang levetid, de blir jo støpt inn og blir værende der så lenge bygget står, sier Houg.
– Totalt sett gir det en god besparelse, samt at det også har positive konstruktive effekter. Det siste er litt teknisk, men det handler om at du kan ha større spenn og sterkere konstruksjon når du opprettholder styrken i betongen, men reduserer totalvekten, forklarer han.
Betongen som sitter bak mønsteret i taket, har også en ytterst klimavennlig funksjon som sparer masse energi. Denne betongen har en såkalt termisk masse. Den energien alle menneskene i bygget gir fra seg, absorberes inn i betongen i løpet av dagen. I løpet av natta når det blir kaldere, slippes den ut igjen i lufta i bygningen.
– Dette bidrar med å redusere temperatursvingningene. Da sparer man masse energi på å avkjøling og oppvarming av bygget.