Da jeg var 16 år og søkte videregående, føltes det ut som om det å komme inn på den rette skolen var liv eller død. Jeg skulle inn på Oslo Katedralskole - Katta.

Bare tanken på å komme inn på Stovner, Hellerud eller Ulsrud føltes ut som et mareritt. Ikke at miljøet på de skolene var noe annerledes fra ungdomsskolen jeg selv kom fra - der man gjerne fikk du en klapp på skulderen hvis man møtte 20 minutter inn i timen, og en «så hyggelig at du dukka opp i dag»-kommentar på kjøpet.

I mangel på aktiviteter i ferien oversvømte noen skolen til en million kroner, og viskelærkrig var et standardinnslag i cirka alle mattetimer.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Skolekrets ble sentral informasjon i boligannonser

Jeg drømte om å komme meg et annet sted. Den drømmen var ikke for alle.

I 18 år gikk jeg på skole i en by styrt av Høyre-politikere, der forskjellene vokste mellom områder og skoler, til et nivå der skolekrets ble sentral informasjon i boligannonser. Der ble teoretiske skolefag prioritert foran praktiske, og vi lagde Toro tomatsuppe i Mat og Helse fordi skolen ikke hadde råd til matvarer.

Vi måtte vente utenfor SFO til det åpna om morgenen, men ungene vi venta sammen med hadde ikke råd til å gå på SFO, så de skulle bare leke i skolegården til skolen endelig starta. Mange av de ungene fikk ikke velge noe som helst i Oslo-skolen.

Inngangsbilletten på skoleballet var 600 kroner

Jeg skulle bare visst at ikke Katta var noe for meg det heller. Skolen der karakterpresset var så høyt at ingen sa noe hvis de ikke fikk 5 eller 6 på prøvene. Der juleavslutninga hvert år ikke handla om at noen som skulle synge eller danse, men om utdeling av diplomer fra nasjonale matematikk- og filosofikonkurranser.

Da helsesøster presenterte seg fortalte hun ikke om kondomer eller kjønnssykdommer, men om stress og spiseforstyrrelser. Og da inngangsbilletten på skoleballet i 1. klasse kom på 600 kroner, dro jeg heller på Punjab Tandoori på Grønland med en barndomskompis og spiste dagens, til mindre enn en hundrings.

Ytterpunktene i Osloskolen er ikke bra for noen, verken faglig eller sosialt. I 2040 kan ikke lenger ungdommer føle at livet deres er avgjort idet svaret fra Samordna Opptak tikker inn på mobilen i ferien. I 2040 må vi ha en inntaksmodell som har jevna ut forskjellene, som gjør deg sikker på at skolen din er bra uansett, og at du trygt kan søke på de samme skolene som vennegjengen din, uten å være redd for at du er den eneste uten karakterer til å komme inn.

Vi lever i den samme byen, men ikke i den samme virkeligheten

Når jeg tenker på den byen her, vandrer tankene mine alltid til gatene på Tøyen. Jeg tenker på K7-blokka, veggmaleriene, grønnsakssjappene i Jens Bjelkes gate, Biblio på torget og skolegården.

Når du tenker på Oslo, tenker du sannsynligvis på det samme. Ikke på Tøyen, men på ditt nabolag. Kanskje ser du for deg området der du bor, folkene du møter på veien og alle minnene du har fra den delen av byen du bor i. På godt og vondt mener jeg at det er dette som gjør oss Oslofolk til Oslofolk: Vi lever i den samme byen, men ikke i den samme virkeligheten. På en god måte? Ikke bare. Men er det bare dårlig? Jeg er ikke sikker på det heller. For jeg elsker alt det rare som gjør Oslo til Oslo, og som sørger for at søndagstur til en ny plass handler om å oppdage en del av byen man ikke kjente fra før.

I 2040 har vi gjort radikale grep mot forskjellene i Oslo, for det er det viktigste vi kan gjøre. Jeg lover å kjempe for at hver lille del av byen vår, ikke er et hinder for at noen skal kunne leve akkurat det livet de drømmer om å leve - og at Oslo er en mangfoldig by med plass til alle.

Dette er en noe omskrevet versjon av en tekst publisert i heftet «Oslo 2040,» der Oslo Arbeiderpartis medlemmer ser på Oslos fremtid.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten:

Les også

Ungdoms livssjanser er systematisk ulikt fordelt i Oslo

Les også

Osloskolen er full av solskinnshistorier. Slutt å kalle dem B-skoler.

Les også

Oslo-lærer: Ny inntaksmodell er i verste fall et katastrofalt feilgrep

Les også

Lærerne brydde seg ikke om gutten som regnet alt i hodet