(Oslodebatten)

Vi lever i dag i år 2022, nærmere hundre år etter forrige store pandemi, spanskesyken. Levekårene i landet vårt har endret seg voldsomt på denne tiden. Først fikk vi en industrialisering, godt hjulpet av billig kraft, som gjorde oss til et land i den rike verden. Så fant vi oljen, og ble enda rikere. Siden oljen ble oppdaget har det generelle velferdsnivået i Norge skutt i været.

I NRKs julekalender julen 2021 ble vi kjent med Christiania på begynnelsen av 1900-tallet. Her så vi tydelig forskjellene mellom fattige, middelklassen og de rike. Dette skillet har heldigvis delvis blitt visket ut i vår tidsalder.

Men hovedstaden har fortsatt sine svarte får, som politiet jager fra skanse til skanse, og som politikerne har nestekjærlighet for, når de først møter de som er nederst på rangstigen.

Vi har et system der vi heller vil at folk skal løpe ned de forskjellige dørene i etatene for å få hjelp. Ville det ikke vært bedre om du fikk beholde mer av inntekten din?

Hvorfor trakk noen det korteste strået?

Hva gjør de når de kommer tilbake til borgen sin, nede ved der Christiania magiske teater lå i Vika i indre Oslofjord? Det blir dessverre mest snakk og lite handling for å løfte menneskene videre. Vi er heller ikke gode nok på å se hvorfor og hvordan noen trakk det korteste strået. Dette er viktig at vi gjør, for at vi i fremtiden skal kunne gjøre mer, og for at ikke nye skjebner skal finne veien inn i Oslos mørke kroker.

Vi har vært gode på å bevilge penger til alle mulige tiltak rundt omkring i byen. Vi har servert en flott buffé med tiltak, men smurt det hele litt tynt utover hele byen, til et drøss forskjellige etater og byråkratiske kjepphester.

Visste du at med en inntekt på under 200.000 kroner i Norge så regnes du som fattig?

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Den nye middelklassens livskvalitet etter pandemien

Vi har altså et system der vi heller vil at folk skal løpe ned de forskjellige dørene i etatene for å få hjelp. Stå i matkø hos fattighuset, aldri ha råd til en ferie. Til og med en hyttetur kan være en fjern drøm. Ville det ikke vært bedre om du fikk beholde mer av inntekten din, enn at du skal måtte leve på en saksbehandler i Navs nåde?

Dessverre vokser det nå også frem en ny middelklasse i Norge. Den utviklingen ledes av de offentlig ansatte sykepleierne som knapt har mulighet til å kjøpe sitt eget hjem i hovedstaden. Den opplever nok også mange andre i Oslo, for eksempel de som bor alene. Når strømprisen skyter i været, når felleskostnadene, matvareprisene og bensinprisene alle vokser i været: Hvordan skal noen med under 500.000 kroner i inntekt klare å leve uten hjelp, og med en livskvalitet de hadde før pandemien?

Covid-19 og restriksjoner har tært godt på mange i denne gruppen. Sykepleierne har nok fått jobbe noe overtid, men da skal også staten ha sin vesentlige del av timelønnen. I denne lønnsgruppen finnes også ansatte ved hoteller, restauranter og i utelivet. Disse gruppene hører med blant de som nå sliter i Norge i 2022.

Utenfor Oslo kommer du billigere unna med boutgifter, men vi trenger at sykepleierne, servitørene, kokkene og butikkmedarbeiderne også kan bo i dagens Oslo. Vi trenger dem på jobb, nå når pandemien på nytt slipper litt taket i oss.

Les også

Takk for meg, helsevesenet. Jeg kommer aldri tilbake!

Senk skatten til fattige og den nye middelklassen

Så hvis du lurte på hvem som var de vanlige folkene i valgkampen til regjeringen, så var nok det de som fikk både økt skatt og økte avgifter. Julegaven fra regjeringen til oss under «de vanlige folk» var riktignok noen prosents reduksjon i skatt, men vi må også betale for å komme frem, ha vann i springen, lys i lampen og varme på ovnen.

Regjeringen vil nå fort bruke over 1 milliard kroner på gjeninnføre de gamle fylker som to tredeler av oss ikke ser poenget med, og som knapt har oppslutning i valg.

Jeg ville utvilsomt brukt denne milliarden på å senke skatten til null for alle som tjener under den til en hver tid gjeldende «fattigdomsgrensen», og at den nye middelklassen sin innslagspunkt for skatt hadde vært samme sted. Det kunne betydd cirka halv skatt for en sykepleier, fra et år til et annet.

Revidert nasjonalbudsjett kommer i mai. Da får vi se hva regjeringen og SV finner på. Jeg er redd pengene nok en gang blir smurt utover, og at du igjen bør belage deg på å stille deg i en kø og fylle ut mange søknader.

Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.

Les også

Det er sjelden man får se maktens arroganse i sin rene form

Les også

Ny trikk er mindre moro for den som nesten ikke har råd til å gå om bord

Les også

NRKs sak minner mer om en grøssernovelle enn journalistikk

Les også

Å tro at Oslo-besøket skal forandre Taliban er som å tro på julenissen