Kommentar
Vil Oslos politikere gnåle om det samme også om fire år?
Og ved valget etter det, i 2031 – det samme året de nye sykehusene i Oslo står der fiks ferdige?
Ikke engang det vil dessverre lenger overraske meg.
For den innbilte kampen for å bevare Ullevål er for lengst blitt sekterisk og kultisk.
At Oslos politikere også fram til vi innbyggere går til urnene 11. september skal bruke enda mer av den tross alt begrensede mengden lokalpolitisk oksygen på en bløff, ja, på en stein død hest, er stikk i strid med Oslos interesser.
Stjeler politisk oksygen
Sannheten er at det konstante maset om bevaring av Ullevål stjeler oksygen fra alle de viktige sakene som faktisk ikke er avgjort ennå, reelle saker som bestemmes av hvilken sammensetning velgerne gir bystyret til høsten:
Eldreomsorg, skole, barnehager, samferdsel og byutvikling, for eksempel.
Venstre. Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti. Fremskrittspartiet. Rødt. Miljøpartiet De Grønne. Senterpartiet.
Alle har de tatt inn i sitt program for bystyreperioden 2023–2027 forpliktende formuleringer om at de skal jobbe mot Statens sykehusplan for Oslo.
De fremstiller seg som de siste tapre riddere, de som skal redde helligdommen Ullevål fra nedleggelse – kom på våre møter, meld deg inn hos oss, stem på oss!
Også KrF og Folkets parti (tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompengepartiet) er på samme linje, men har i år ikke tatt det inn i programmet.
Høyre er i dag det eneste partiet i bystyret som har motstått fristelsen til å frikoble seg fra virkeligheten.
Millionlønninger i sykehusledelsen: – Stort gap mellom gulvet og ledelsen
Sentimentale følelser
Etter min mening utnytter de andre partiene at vi er mange i Oslo som har nostalgiske og sentimentale følelser for Ullevål sykehus. Og de utnytter det til å drive merkevarebygging av eget parti, og til å mobilisere egne medlemmer til innsats før valget.
Det er bare ett problem med dette, men det er til gjengjeld betydelig:
Det er tull. Luft. Fantasier. Vidløftigheter.
I tillegg: Tøv.
Driver lokalpolitikerne våre dette spillet av rå kynisme? Fordi lederne har erfart at å dyrke mytologien rundt Ullevåls bevaring «selger» når det gjelder å få opp motivasjonen blant de lojale partikaniner man trenger til å banke på dører og dele ut løpesedler i valgkampen?
Jeg tror det er grunn til å mistenke det når det gjelder flere av dem. Jeg er så gammeldags at jeg synes det er uansvarlig.
Eller vet de ikke bedre? Det gjelder nok også noen.
Jeg vet ikke hva som er verst.
En lidelseshistorie
Den allerede altfor lange lidelseshistorien bak den for lengst vedtatte nedleggelsen av Ullevål sykehus – den skjedde for alle praktiske formål for sju år siden, den 24. juni 2016 – er tydeligvis så ubehagelig og ubeleilig for disse partiene at de i dag ikke orker – eller vil – snakke sant og fullstendig om fortiden.
Folkebedraget ligger i at så mange politikere i Oslo prøver å gi inntrykk av at denne saken ikke er avgjort, og at sykehuset kan reddes hvis man stemmer på deres parti, at Ullevål fortsatt er i spill. Dette er rett og slett ikke sant. Det er ikke i spill. Spillet var over for mange år siden.
Det er denne kroniske uærligheten, der helt avgjørende momenter systematisk utelates og forties, som med årene har utviklet seg til det jeg mener har vokst til å bli en forurensning av lokaldemokratiet.
Hvordan kan jeg finne på å bruke så sterke ord?
La meg begynne i en annen ende:
Ikke for moro skyld
Hva er det viktigste disse politikerne – og en rekke fagforeninger og aksjonsgrupper – ikke forteller til deg som velger og innbygger i Oslo om denne saken?
** De forteller deg ikke at da Erna Solbergs regjering i 2016 – ved helseminister Bent Høie – fattet sin beslutning om Oslos fremtidig sykehusstruktur i et såkalt foretaksmøte med Helse sørøst – så var ikke det en tilfeldig meningsytring, noe som ble gjort for moro skyld. Det var en beslutning. Denne beslutningen ble bekreftet av et flertall i Stortinget – i form av en lånegaranti på 29 milliarder kroner – i juni 2019. Heller ikke dette vedtaket var underholdning. Det kom som følge av en votering i plenum i stortingssalen.
** De forteller deg ikke at det må et nytt flertall på Stortinget til for å endre på beslutningene. Første mulighet er stortingsvalget i 2025. Men da står man midt oppe i anleggs- og byggeperioden. Enkelte naive sjeler fattet håp til at Senterpartiet, hvor førstekandidat Jan Bøhler gjorde redning av Ullevål til sin toppsak ved stortingsvalget i 2021, ville sette alt inn på å stoppe nedlegging i regjeringsforhandlingene med Ap. Det gjorde ikke Sp. Ullevål sykehus ble ikke engang nevnt ved navn i Hurdalsplattformen.
Sykehuset har brukt 1,7 milliarder på konsulenter – nå strammer de inn
«Toget har forlatt stasjonen»
** De forteller deg ikke at det er storting og regjering – altså Staten – som eier de to akuttsykehusene vi i dag har i Oslo, noe Staten har gjort siden 2001. Det betyr at Oslo kommune kun er høringsinstans i denne saken. Oslo kommune bestemmer ikke. Og Staten har tatt sin beslutning. Den er at det skal bygges nytt sykehus på Gaustad og på Aker, ikke på Ullevål. – Det gir et riktig bilde å si at «dette toget har nå forlatt stasjonen», sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Avisa Oslo. Tror virkelig folk at Kjerkol spøker?
** De forteller deg ikke at akkurat nå pågår de siste forberedelser, og rokader, til byggingen av det nye sykehuset på Gaustad. Det er rett før anleggsarbeidet begynner. Radiumhospitalet bygges nå. Det samme gjør Livsvitenskapsbygget, begge prosjekter som er en del av Oslos nye sykehusstruktur. Så følger Aker. Oslo kommunes storbylegevakt vil stå ferdig til høsten. På Aker. Disse tingene skjer, de skjer i virkeligheten, og de skjer mens du leser dette.
** De forteller deg ikke at byrådet – på vegne av Oslo kommune – i en høringsuttalelse i 2016 ikke bare aksepterte at Ullevål sykehus ble nedlagt, men faktisk aktivt argumenterte for det – altså et halvt år før Regjeringen tok sin beslutning i juni 2016. Ullevål eller Aker? Oslo fikk ikke begge deler. Oslo valgte Aker. Oslo valgte bort Ullevål. Tidligere helseminister Bent Høie har sagt tidligere sagt til meg at Oslo kommunes høringssvar var en medvirkende årsak til at han fattet akkurat den beslutningen han fattet.
** De forteller deg ikke at grunnen til at Oslo kommune i 2016 bestemte seg for likevel ikke å bygge den nye storbylegevakten på Trekanttomta på Ullevål, som de var blitt tildelt i 2010, og i stedet bygge den på Aker, var fordi Ullevål sykehus var vedtatt nedlagt noen måneder før. Oslo nølte ikke. Man ville ha den på Aker, vel vitende om at det ville binde opp og sementere en fremtidig nedleggelse av Ullevål ytterligere.
Får Oslo sykehus på Jessheim?
** De forteller deg ikke at kampen som fortsatt føres mot nedleggelse av Ullevål, hvis den hadde lyktes, ville ha ført til at stopp av prosjektet med ny sykehusstruktur for Oslo. Vi hadde vært tilbake til «null-alternativet». Oppussing av eksisterende bygningsmasse. Oslo ville havnet bakerst i den lange køen av norske sykehusutbygginger. Ingen kan i dag vite hva en fremtid regjering – og et fremtidig storting – ville bestemt seg for. Ett alternativ kunne vært å bygge ett av sykehusene på Jessheim, der tomtene er billige.
** De forteller deg ikke at resten av landet – representert ved 169 representanter fra hele Norge – aldri noen gang kommer til å akseptere at Oslo skal ha tre akuttsykehus. Finansiert av et nasjonalt spleiselag. Likevel er det dette som er den logiske konsekvensen av det flere av de politiske partiene i Oslo skriver i sine valgprogrammer. De fleste av dem som støtter Ullevål er nemlig altfor feige til å si at de velger Ullevål og at Aker aldri skal bygges.
Kjære leser, forsøk å tilgi meg det jeg nå skal gjøre, som er å presentere utdrag fra Oslo kommunes offisielle høringsuttalelse datert 21. januar 2016. Den er signert byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG). Også SVs medlemmer av byrådet står bak høringsuttalelsen.
Her en oppsummering av hvilke alternativer som var på bordet da byrådet skulle ta sin beslutning:
«OUS har, etter høringsrunden, lagt bort alternativet som innebar «full samling på Gaustad». OUS utreder nå et O-alternativ, et alternativ 2 med delt løsning mellom to lokaliseringer Gaustad sør og Ullevål, og et alternativ 3 med delvis samling på Gaustad sør, kombinert med lokalsykehusfunksjoner utenfor hovedsykehuset».
Slik skal ventetiden på den nye legevakta reduseres drastisk
Oslo støtter nedleggelse av Ullevål
I sammendraget svarer byrådet i sin «oppsummering» av de stiller seg bak «alternativ 3»:
«Dette alternativet fremstår som det beste med utgangspunkt i primærhelsetjenestens perspektiv. Det gir større muligheter for god samhandling mellom primær- og spesialisttjeneste, og mer likeverdig helsetjenestetilbud til befolkningen i byen. Dette alternativet er også det som medfører størst gevinst i et overordnet byutviklingsperspektiv, under forutsetning av at lokalsykehusfunksjonen lokaliseres på Aker fremfor Ullevål».
Helt avslutningsvis i den drøyt fem sider lange høringsuttalelsen skriver byrådet under tittelen «konklusjon»:
«Oslo kommune anbefaler alternativ 3, med en delvis samling på Gaustad og med etablering av lokalsykehusfunksjoner utenfor hovedsykehuset. Nytt lokalsykehus bør plasseres på Aker. Denne løsningen vil gi de størst positive virkninger for overordnet byutvikling, samtidig som det vil styrke tilgjengeligheten til sykehustilbudet for Oslos innbyggere. Det påpekes at Aker ligger inntil ett av Oslos viktigste byutviklingsområder, som vil ta en stor del av befolkningsveksten i årene fremover».
Legg merke til at det i høringsbrevet som bes besvart fra Oslo universitetssykehus, så legges det ikke inn føringer. Å bevare Ullevål er alternativ 2. Aker nevnes ikke. Jeg har lest hele brevet. Det er helt nøytralt i forhold til hvilket alternativ som bør velges.
Men Oslo er ikke nøytrale. Det er byrådet som bringer Aker på bane. OUS nevner det ikke. Å gjenåpne eller bygge nytt på Aker, var blitt til noe av et folkekrav i Groruddalen siden nedleggelsen i 2010. For Raymond Johansen og Ap ble dette derfor en attraktiv profilsak for det da ferske byrådet.
Millionlønninger i sykehusledelsen: – Stort gap mellom gulvet og ledelsen
Oslo ønsker Aker
De er akkurat like klare på at de ikke ønsker Ullevål som at de ønsker Aker.
(En annen grunn til at Oslo var så entydig for Aker, var at det på dette tidspunktet ikke var noen selvfølge at det ble verken Aker eller Ullevål. Den demografiske utviklingen i Oslo gjorde det å legge et nytt akutt-lokalsykehus til for eksempel Søndre Nordstrand meget aktuelt, også av hensyn til folk i Nordre Follo og Nesodden).
Og byrådet viser også at de har en bevisst og gjennomtenkt begrunnelse for å gå inn for å støtte nedleggelse av Ullevål.
Ble byrådets synspunkter begravd i de støvete arkivene på Rådhuset, eller nådde de offentligheten? Var det hemmelig, siden ikke en kjeft i Ap, MDG eller SV nevner denne delen med ett ord i dag.
Den 17. februar 2016 har VG en nyhetssak om dette, og under tittelen «Grønt lys for to nye Oslo-sykehus» skriver avisen følgende om byrådsleder Raymond Johansen:
«Bygge mange boliger på Ullevål»
«Han er glad for at Aker sykehus aldri ble solgt, slik planen var i 2010. Samtidig kan hovedstaden etter hvert få tilgang til Ullevål som en helt ny bydel:
– Det vil være mulig å bygge mange boliger på Ullevål, både tett og grønt, og med direkte tilgang til den nye T-baneringen som må komme mellom øst og vest i Oslo, sier byrådslederen».
Raymond Johansen og hans rødgrønne byråd av MDG og SV ønsket en helt ny bydel der dagens Ullevål sykehus står, og er det ikke også en viss entusiasme for dette å spore i Johansens uttalelser?
Selv om Oslo kommunes høringsuttalelse aldri ble behandlet i bystyret, takket være et litt rart vedtak fra 2001, hadde byrådslederen et solid politisk flertall i ryggen, ved at både de tre byrådspartiene og Høyre støttet Solberg-regjeringens forslag.
(Jeg har grunn til å tro at dette klare initiativet fra Oslo kommune også passet som hånd i hanske for både helseminister Høie, styreleder Svein Gjedrem i Helse Sørøst og OUS daværende administrerende direktør Bjørn Erikstein. Grunnen er at salg av Ullevål-tomta ville gi langt høyere inntekter til OUS enn salg av Aker-tomta, og OUS trenger penger til å bygge to nye sykehus).
Men det er ikke bare i 2016 at Oslo kommune gir sin støtte til nedleggelse av Ullevål til fordel for å bygge nytt på Aker. I 2018 la OUS fram en mer detaljert plan for ny sykehusstruktur. I sin høringsuttalelse denne gang er byrådet langt mer kritisk til planene, men først og fremst til om kapasiteten er stor nok og finansieringen er i orden. Denne gang legger de også fram saken for bystyret, og får flertall for alle hovedpunkter.
Slik skal ventetiden på den nye legevakta reduseres drastisk
Ikke et pip
Og ikke et pip to år etter Solberg-regjeringens beslutning om at de var blitt kritiske til nedlegging av Ullevål, i motsetning til for eksempel særlig Rødt og Venstre.
I uttalelsen heter det:
«Saken vurderes til å være av vesentlig betydning for Oslo kommunes innbyggere og tjenester, da den berører oppgavefordelingen mellom kommunens helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten, kapasitetsutfordringer knyttet til befolkningsvekst, samt byutviklingsperspektivet med store utbygginger både på Gaustad, Aker og Radiumhospitalet, samt den vedtatte utfasing og frigjøring av Ullevål sykehus til andre formål».
De legger også til:
«Oslo kommune har merket seg at nedleggelse av Ullevål sykehus på sikt er et premiss for realiseringen av hele målbildet».
Hvordan i all verdens land og rike gikk det til at Oslo kunnet gå fra å selv være den høringsinstansen som gikk tydeligst går inn for nedlegging av Ullevål sykehus, til dagens situasjon – der ni av ti partier i Oslo bystyre går imot nedlegging av Ullevål.
Tidenes snuoperasjon
Det må da være tidenes snuoperasjon?
Og det er nettopp hva dette er.
Det har alltid vært partier i bystyret som har vært tilhengere av å bevare Ullevål. Det har det også vært på Stortinget. Fremst blant dem i Oslo har vært Venstre, Rødt og Sp, men også Frp. De har imidlertid alltid vært i klart mindretall.
Så når snudde denne saken for alvor i bystyret og blant partiene i byen?
Det snudde som en følge av resultatet ved kommunevalget i 2019. Da mistet Ap og Høyre flertallet i bystyret. Det ga vann på mølla til særlig Venstre og Rødt. Og fagforeninger og aksjonister. Alle disse grep sjansen. Begjærlig. Og de har skaffet seg en plass i offentligheten, ikke minst takket være referatvillige medier.
Men det skjedde ikke med en gang. Da de rødgrønne partiene i byrådet beholdt flertallet i valget, satte de seg ned for å forhandle fram en ny politisk plattform for 2019–23. Ullevål er ikke nevnt med et ord i dette dokumentet.
Slik blir Oslos nye legevakttilbud
Flertallet holdt kjeft
Det skulle ikke vare. Etter hvert begynte også MDG og SV å «frigjøre» seg fra det de hadde vært med på i byråd i 2016 og 2018, og i sin egen byrådsplattform. Motstanderne av nedleggelse kjørte knallhardt, og fikk betalt for det. Det tidligere flertallet holdt kjeft. Eller ga etter for presset.
Til slutt kom også opprøret internt i Oslo Ap.
Raymond Johansen og fylkesleder Frode Jacobsen prøvde desperat å slokke ilden på bakrommet. De syntes selvsagt dette var fryktelig pinlig, hvilket det jo er. Men de greide ikke å stagge rebellene. I lokallagene hadde man sett seg lei på at det etter hvert bare var Ap og Høyre som sto på sitt tidligere standpunkt.
Onsdag 3. januar 2021 raknet det også for Oslo Ap. Fire og et halvt år etter at beslutningen ble tatt.
De ombestemte seg.
Ja, takk vi tar alt
Ap valgte en sykehusløsning de vet det aldri vil bli noe av. Partiet gikk inn for mellomløsningen som finnes alle andre steder enn i virkeligheten: At Oslo i fremtiden skal ha tre akuttsykehus innenfor en radius av noen få kvadratkilometer. Ullevål, Gaustad og Aker. Ja, takk, vi tar alt. Siden har Oslo Ap forsøkt å snakke minst mulig om hele saken, og det skjønner jeg godt.
Det er en ærlig sak å ombestemme seg. Men det er en uærlig sak å holde kjeft om det. Og faktisk prøve å skjule det. Både Ap, MDG og SV har valgt å tie om sin rolle i historien om nedleggelsen av Ullevål sykehus. Det tjener dem til liten ære.
Det er ikke hva Oslo kommune mener nå om Ullevål som betyr noe, sju år etter at beslutningen ble tatt. Det er hva de mente den gang da. Vedtak i storting og regjering kommer uhyre sjelden med angrepille. Det er ikke sånn at storting og regjering omgjør sine vedtak etter hvert lokalvalg i Oslo.
Skal folk orke å jobbe i eldreomsorgen? Det er det Oslo-valget handler om
Politiske noviser og sjarlataner
Så – når alt dette er sagt – mener jeg at folk i Oslo som vil beholde Ullevål er helt på jordet? At de er politiske noviser og sjarlataner? Og at en skarve politisk redaktør i Avisa Oslo tror at han skjønner alt?
Nei.
Men så er det heller ikke det dette handler om.
Jeg er blant dem som hele tiden har ment at det ville ha vært bedre om helseminister Høie i 2016 hadde valgt Ullevål og Gaustad/ Rikshospitalet som våre to akuttsykehus, og stått fast på vedtaket om å legge ned Aker fra 2010.
En annen som mente dette, også offentlig, er administrerende direktør i Oslo universitetssykehus de tre siste årene, Bjørn Atle Bjørnbeth, mannen som nå sitter med det øverste ansvaret for gjennomføringen av den største investeringen i Fastlands-Norge noensinne.
Men det er litt som med spørsmålet om hvor Oslos nye hovedflyplass skulle ligge. Jeg vil tro at mange i Oslo fortsatt mener at Hurum ville vært en bedre lokasjon enn Gardermoen. Og kanskje hadde de rett i det. Men beslutningen ble likevel en annen. Og man lever greit med det. Slik er det med Oslos sykehusstruktur også. Man får ikke alltid alt helt slik man ønsker seg her i livet, noen ganger må man akseptere at nest best vant over best, er min bittersøte, men trolig lite originale, erfaring.
Jeg har lest formuleringene i programmene til alle partiene som nå prøver å lure velgerne til å tro at de kan redde Ullevål. Det er noe av det minst imponerende jeg har lest. Det er, hvis jeg skal være ærlig, stort sett urealistisk rør.
Ikke bare i hele Norge, og ikke bare i hele den vestlige kulturkrets for øvrig, men i absolutt hele verden, så kjemper folk for å få bygget tipp topp moderne sykehus, særlig når resten av landet er villige til hjelpe dem med regninga.
I Oslo har vi ni av ti partier som kjemper imot nye sykehusbygg i verdensklasse fordi ett av dem må flytte virksomheten en drøy kilometer vekk fra der den ligger nå. Du tror jeg overdriver? Vel, les partiprogrammene.
Når det siste av byggene står ferdig i 2031 har det gått nærmere 30 år siden prosessen med ny sykehusstruktur i Oslo begynte.
Kjære politikere i Oslo by, det er på tide å la Staten få bygge de fordømte sykehusene uten sutring og klaging fra dere!
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Skivebom å kutte ut svinekjøtt på grunn av klima
Millionlønninger i sykehusledelsen: – Stort gap mellom gulvet og ledelsen
Har tatt imot barn «i blokk på Grorud og i villa på Frogner»: – Ikke et elitetilbud for de med god råd
