Det er ikke lenge siden jeg begynte i Avisa Oslo, som har kontorer midt i Torggata i Oslo. Nærmest hver dag har jeg sett hestebæsj i bygatene.
Her om dagen lå det hestebæsj rett utenfor Gunerius i Brugata. Nå har jo Gunerius vært stengt en stund, så veldig krise er det jo ikke, men det ferdes jo en del folk der, og da er det litt ugunstig med en haug hestemøkk.
Nå skjønner jeg at hestene ikke bryr seg om hvor de gjør fra seg, og at rytteren kan gjøre lite med det, men likevel stilte jeg meg selv spørsmålet:
Hvorfor er det så mye hestebæsj i denne byen?
Derfor er det ikke Antibac på bussen, trikken, eller banen
Politihester?
Jeg tar kontakt med Oslo politidistrikt, som har ridende politi. Kan det være deres hester?
– Hestene gjør fra seg der de går. Det har de gjort i Oslos gater siden 1893, da Rytterkorpset ble etablert.
Siv Alsén, seniorkommunikasjonsrådgiver i Oslo politidistrikt, forteller at de har en avtale med Oslo kommune og de etater som feier gatene, slik at de hjelper med å feie opp etter hestene.
– Hestemøkk består stort sett av halvfordøyde planterester, det vil si gress- og kornprodukter, samt over 70 prosent vann. Det regner lett bort, tørker opp, blåser bort og fuglene spiser det, sier Alsén.
Hiver ut hestene og slipper mosjonistene til på Bjerkebanen
Mottar få klager
Hun forteller at de mottar få klager på hestemøkken.
– Vi ferdes stort sett på steder som da feies en gang i døgnet, eller opptil flere ganger i uka. Hestepærene blir derfor aldri liggende lenge, og klagene er derfor veldig få. Dette ser vi på som en målestokk på at folk flest ikke er sjenert utover det tålelige.
De er kjent med at det finnes anordninger som monteres under hestens hale for å samle opp avføringen som kommer ut, som finnes på turiststeder og kjørehester i utlandet.
Oslo politidistrikt har også vurdert slike poser, forteller Alsén, men funnet det upraktisk grunnet oppgaveløsningen politihestene har.
– Oppdragets art vil noen ganger tilsi at vi må sette av sted i full galopp, og da vil en pose full av møkk hengende bak kunne gi mange ubehagelige opplevelser for publikum.
Men hva med Gunerius?
Og når det gjelder hestebæsjen utenfor Gunerius, svarer Alsén følgende:
– Området rundt Gunerius og Brugaten er et av våre prioriterte arbeidsområder, og vi ferdes der opptil flere ganger daglig. Dagens situasjon med mye anleggsarbeid i Storgaten, gjør at fremkommeligheten her i lengre tid har vært begrenset.
– Dette har nok også skapt utfordringer for dem som skal feie gatene. Vi har derfor måtte benyttet oss av de trange passasjene helt inn til inngangene for å komme oss frem, forklarer hun.
