(Oslodebatten)

Flere av dagens «bindestreksungdom» og voksne har fått en type oppvåkning. Etter å lenge ha strebet med å skulle forstå hva det vil si å være norsk, så har flere begynt å ta valget om at de ikke ønsker å definere seg som norsk. Etter å ha vært fanget mellom to stoler hele livet sitt, velger de å sette vekk stolene. Jeg er spent på å se hvor lenge denne generasjonen orker å bli stående.

Det synes at flere opplever at å stå på ski og feire 17. mai ikke er nok til at de opplever seg som norske. Debattredaktør i Avisa Oslo, Ahmed Fawad Ashraf, forteller åpent om hvor befriende det var å endelig skulle forstå seg selv utenfor rammene av «norsk eller ikke».

Etter å ha opplevd nok diskriminering og tvil om hvem han er, så var det å kaste det av seg befriende.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Norsk eller ei

Så la meg spørre, hvor går grensen mellom å utvide det norske og å utvanne det? Kamzy Gunaratnam skuffer stort når hun undres hvorfor andre bryr seg med hvordan andre definerer seg. Som en politiker på venstresiden er det synd at hun glemmer sin ideologis hovedpunkt: At vi defineres i relasjon til hverandre. Det er grunnen til hvorfor vi anser fattigdom som et problem, fordi mine landsmenns lidelse er også min lidelse. Det er dette som er et samfunn. Men dette kommer ikke ut av ingen sted.

Jeg vil prøve å svare deg, Kamzy, på hva vi er uenige om. Vi er uenige om hva som er å tilhøre et samfunn. Vi er uenige om essensen av tilhøre noe. Vi er uenige hva et individ innebærer. Vi er uenige om på hvilket grunnlag vi er tolerante og solidariske. Og vi er uenig hvem vi selv er.

Grunnen til at diskusjonen om å være norsk eller ikke vekker så sterke følelser blant etniske nordmenn, er fordi at diskusjonen går også utover dem. Når folk begynner å melde seg ut av det å være norsk, så tvinger det de som fortsatt er det til å måtte revurdere hva det betyr, og samtidig fratar det dem muligheten til å anse sine medborgere som en del av det «norske».

En sosial følelse er blitt et politisk valg

Det å forstå det «norske» som noe som forandrer seg, er en invitasjon til et fellesskap. Å melde seg ut av det er å avvise denne tilnærmingen, og derfor avslutte det som holder oss sammen på tvers av våre forskjeller. Ved å frasi seg det å være norsk, har man gjort en sosial følelse til et politisk valg, som berører meg like mye som deg.

Bindestreks-generasjonen har nå funnet sitt svar. Det er ikke så farlig om den norske identiteten kollapser, for man kan bare frasi seg den, de kan falle tilbake på noe annet, tilbake på sin flerkulturelle og kosmopolitiske identitet. For et privilegium å ha.

Så hva da med de etnisk norske, som ikke har noen annen identitet å falle tilbake på? Den identiteten som bindestreks-generasjonen nå sier man bare kan velge bort, betyr ikke noe særlig og er en befrielse å frasi seg.

Det ligger makt i dette. Makt til at ved å definere seg selv som noe annet, så fratar man andre sin identitet.

Hva vil det si å være norsk? Jeg vil i hvert fall begynne med at det norske er å anse seg som norsk, bundet til en felles historie og skjebne. Til å vite at til syvende og sist så er vi på samme lag. Grensen for hvem dette innebærer settes ikke ved hudfarge, erfaringer, følelser og tro, men ved å begynne å si at man ikke tilhører. Ved det valget har man valgt bort det norske, og derfor det som binder oss sammen.

Ingen av oss er en øy, så for hver person som ikke lenger anser seg selv som norsk, er å fjerne en del av oss alle. Det er den endelige mistilliten.

Les flere Oslo-historier og debattinnlegg på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten

Les også

Raja tåkelegger en viktig debatt. Det er overraskende smålig og illiberalt

Les også

«Du må ikke ødelegge det viktige, norske fellesskapet vi alle bør tilhøre»

Les også

Vi ble ikke akkurat det foreldregenerasjonen så for seg

Les også

Minner om en norskhet som ikke lenger finnes