– Alle byområdene har påpekt at nedsatt takst, som selvfølgelig har vært ønsket, for elbiler har fallende inntekter som konsekvens. Ganske betydelige fallende inntekter er det også. I 2020 gikk et utvalg gjennom det. De synliggjorde at det blir dramatiske inntektsbortfall for bypakkene.

Det sier samferdselsministeren i dette intervjuet med Avisa Oslo.

Konkret anslo det regjeringsnedsatte utvalget at bompengeinntektene ligger an til å falle med 23 prosent fram mot 2030.

Årsaken er at stadig flere kjører elbiler, som betaler redusert takst i bomringen, og konsekvensen er mindre penger til samferdselsprosjekter. Inntektsfallet er et av Nygårds hovedargumenter for å gjennomgå elbilfordelene.

Det andre argumentet er at elbiler konkurrerer med hardt pressede kollektivselskaper. Og dersom Statens vegvesens faglige råd er enten å nedjustere eller ta helt bort elbilfordelene, er samferdselsministeren åpen for det.

Fredag ble Viken og Oslo enige om å øke andelen elbilister betaler fra 40 prosent til 50 prosent av fossiltakst. Det er så høyt som partene lokalt kan øke andelen. Men Nygård sa onsdag til Avisa Oslo at Statens vegvesen nå skal se på løsninger på alt mellom dagens 50 prosent til at elbilister skal betale full pris i bomringen.

– Hva de anbefaler er for tidlig å si, sier Nygård.

– Frykter du at flere vil gå tilbake til fossilbiler om dere fjerner fordelene?

– Nei, jeg mener at utviklingen i Norge viser at elbiler er et foretrukket alternativ. Nå har det bikket 500.000 solgte elbiler i Norge, og salget de siste månedene har vært oppe og snust på 90 prosent (86 prosent, ifølge Elbilforeningen). Jeg tror ikke at en litt mindre gunstig bruk av elbil i de store byene vil svekke elbilenes konkurransedyktighet overfor fossilbilene. Mye av veksten skjer nok utenfor de store byene, og når ladestrukturen utbedres, vil veksten fortsette, svarer Nygård.

Bekymret for kollektivkrisa

Arbeiderparti-politikeren er svært bekymret for kollektivselskapenes bortfall av passasjerer når AO møter ham på Stortinget.

I Oslo rapporterer Ruter med rundt 20 prosents passasjerbortfall de siste åtte ukene, og dersom situasjonen ikke endrer seg på lengre sikt, vil selskapet måtte vurdere kutt i kollektivtilbudet.

– Selv om elbilen er bra med tanke på utslipp, så tar den plass, den skaper trengsel, har miljøulemper og svekker grunnlaget for kollektivtransport. Det er et viktig element i denne saken, sier Nygård.

– Tror du flere vil komme tilbake til kollektivtransporten hvis elbilfordelene reduseres?

– Det er i hvert fall et insentiv som trekker i retning av å styrke kollektivtransporten, sier Nygård, som vektlegger at flere grep må tas i bruk samtidig for å snu trenden.

Hvis ikke det nytter, frykter samferdselsministeren konsekvensene.

– Svekkede inntekter vil bety at prosjektene i bypakkene vil få stadig større finansieringsutfordringer.

Uaktuelt å vrake E18

Stigende priser og økte statlige utgifter i forbindelse med flyktningkrisa og pandemien gjør at statsminister Jonas Gahr Støre har varslet en gjennomgang av samferdselsprosjekter. Regjeringen skal se på om noen skal vrakes.

Da Avisa Oslo spør Nygård om hvordan vurderingene faktisk gjøres, viser han til budsjettarbeid.

– Hvilke faktorer ser dere på?

– Det blir evnen til å finansiere prosjekter innenfor en lavere budsjettramme. Også må prosjektene stå seg godt samfunnsøkonomisk, samtidig som vi tenker hele landet. Vi kan ikke bare nappe ut prosjekter i én del av landet, forklarer Ap-statsråden.

MDGs nestleder Arild Hermstad har tatt til orde for å vrake det allerede påbegynte E18 Vestkorridoren-prosjektet. Han mener at prosjektet er lite miljøvennlig og at pengene heller bør brukes på kollektivsatsing.

– Er det aktuelt å vrake E18 Vestkorridoren?

– E18 er godt i gang. Vi har ikke noen umiddelbare planer om å trekke oss tilbake på igangsatte prosjekter. Det er ikke det vi driver med. Vi stopper ikke igangsatte prosjekter.


På spørsmål om det er aktuelt å trekke tilbake den statlige støtten til Fornebubanen, sier han at det ikke er aktuelt. Støtten er på 66 prosent. Men er det den fiks, ferdige prislappen nå anslått til 23,3 milliarder inkludert eventuelle nye kostnadsøkninger, slik byrådet i Oslo ønsker?

Eller bare 70 prosent av det drøyt 16 milliarder kroner store prisanslaget fra 2018? Og hvor mye av det går til nedsatte bompenger?

– I utgangspunktet skulle staten betale halvparten av disse 2018-pengene. Det var 8 milliarder. Så økte den borgerlige regjeringen andelen til 66 prosent, men krevde at halvparten økningen skulle komme i nedsatte bompenger. Vi krever ikke nedsatte bompenger og har en ambisjon om å øke finansieringen til 70 prosent, forklarer samferdselsminister Nygård.

Avviser planer om Brynsbakken-overkjøring

– Når du sier ambisjon … Innebærer det at det ikke er helt sikkert?

– Det innebærer at det er en føring i plattformen vår, men vi skal sitte i fire år. Så jeg kan ikke si om og når vi får plass til det i et budsjett, svarer statsråden.

– Vil det bli noe krav om nedsatte bompenger om dere øker med ytterligere fire prosent?

– Det har vi ingen planer om.

Et annet svært aktuelt tema i samferdselsfronten, er Brynsbakken.

Bane NOR ønsker å bygge to nye spor på et strekk mellom Kværnerbyen og Vålerenga, men etter at prosjektet ble utsatt med fem år, opphevet Statsforvalteren bystyrets klarsignal til Brynsbakken-prosjektet.

Samferdselsminister Nygård deler Bane Nors oppfatning av prosjektets viktighet for kollektivtransporten i Oslo og på Østlandet.

På spørsmål om en statlig plan er aktuelt dersom bystyret sier nei til en ny reguleringsplan, svarer han i utgangspunktet avvisende til at det går så langt.

– Vi tenker ikke at det er naturlig å legge på bordet nå. Regjeringen har god tillit til at lokale myndigheter håndterer planprosessen, så skjønner vi at det kan være krevende, men nå kan de starte på nytt med utgangspunkt i tilbakemeldingene fra Statsforvalteren, sier Jon-Ivar Nygård.

– Gitt at Bane Nors framtidige planer ikke godtas av bystyret?

– Det blir et hypotetisk spørsmål, svarer samferdselsministeren.