Mandag kveld ble en tenåring funnet skutt i Tvetenveien på Bryn. Fire menn, også de i tenårene, ble siktet for drapsforsøk.

Samme dag kunne VG avsløre en hittil ukjent politirapport fra Grønland, noen kilometer unna. Det som ble beskrevet, var regelrett mafiavirksomhet.

Som en episode av Sopranos

Politiet rapporterte at kriminelle aktører i nærmeste nabolag til politihuset «opererer i området i stor grad og kan begå kriminalitet uforstyrret» og «skaper frykt ved å oppsøke butikkinnehavere gjennom trusler og vold».

Det VG kunne avsløre minnet om skildringer fra camorraen i Napoli eller en episode av Sopranos.

Mafiavirksomhet er også det som har ført Sverige inn i en voldsspiral som ikke ser ut til å ha noen ende. Kriminelle gjenger kjemper om å kontrollere narkotikahandel, og de skyr ingen midler i sin vanvittige kamp.

I praksis slåss det ene nabolagets gutter mot det neste nabolaget.

Stadig grovere vold

Den forenklede versjonen som mange tyr til, er at dette utelukkende dreier seg om for høy innvandring og mislykket integrering. På samme måte kunne man sagt at mafiavirksomheten i Sopranos egentlig dreier seg om innvandring til USA fra Italia.

Så enkelt er det ikke.

For det første handler dette også om vanlige folk som kjøper narkotika av kriminelle. Om ingen kjøpte kokain, ville det vært mindre penger å kjempe om for de kriminelle nettverkene. Da hadde det også blitt mindre vold og elendighet.

For det andre er ikke gjengene delt etter etnisitet, men de følger gjerne bydelsgrenser eller nabolag.

I Sverige har en av de ledende skikkelsene i den sinnssyke voldsspiralen vært en gjengleder som tidligere var en lovende ishockeyspiller, den kanskje svenskeste idretten av dem alle. Og det kanskje mest kjente drapsofferet i den svenske gjengkrigen er rapperen Nils «Einár» Grönberg (19).

Det dreier seg først og fremst om kriminelle som tar over hele nabolag, slik politiet advarer om på Grønland. Kyniske bakmenn utnytter sårbar ungdom. Unge menn ser kriminalitet som sin letteste vei til status og penger. Og respekten for myndigheter og storsamfunnet forvitrer.

I tillegg er tendensen fra Sverige at de kriminelle tyr til stadig grovere vold, at det blir vanligere å gå rundt med våpen og at gjerningsmennene bare blir yngre og yngre.

Til slutt ender det med at tenåringer skyter tenåringer. Akkurat slik som politiet tror skjedde på Bryn. To 19-åringer sitter nå varetektsfengslet i fire uker etter skytingen.

– Det jeg kan si er at de involverte er kjent for politiet fra før. Slik saken fremstår nå virker det som at hendelsen har en sammenheng og bakgrunn i en lengre konfliktlinje i det kriminelle ungdomsmiljøet på Østlandet, har politiadvokat Henrik Rådal uttalt til AO.

Rop om hjelp på vegne av ungdommen

Forskjellen mellom Norge og Sverige, mellom Stockholm og Oslo, dreier seg ikke om hvorvidt vi faktisk har svenske tilstander. Eller når vi får dem. For vi har dem.

Det riktige spørsmålet å stille oss, er om vi klarer å hindre at galskapen får lov til å vokse og etablere seg slik som det man har sett i Stockholm?

Noen sier at slik vi har det nå i Oslo, er sånn de hadde det i Sverige for ti år siden. Andre sier at det er femten eller tjue år siden.

Det er ikke så interessant.

Det viktige er at alle ser de bekymringsfulle utviklingstrekkene og mange alarmklokker ringer samtidig. Politiet advarer. Vi kan selv se det. Og ungdommen ber om hjelp.

Derfor var det tankevekkende å lese innlegget til Waris Ahmed Hussein i Avisa Oslo: «Her hos oss faller unge fra og havner i voldsspiralen», skrev hun i det som må tas imot som et rop om hjelp på vegne av ungdommen i bydel Sagene.

Les også

Her hos oss faller unge fra og havner i voldsspiralen

Ikke for sent å gjøre noe

«Jeg ville ikke skrevet dette debattinnlegget hvis det ikke var krise. Bydelsdirektøren må spisse ørene sine og faktisk høre på oss. Vi må investere i forebyggende tiltak, styrke tilbudet til ungdommene og jobbe aktivt for å bryte den onde sirkelen av kriminalitet og frafall. Det er vårt ansvar å sikre en trygg og positiv fremtid for alle ungdommene våre, og det starter med å være til stede og lytte til dem hvor de er», slo Waris Ahmed Hussein fast.

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Hvis vi er så heldige at vi fortsatt er ti-femten år foran fullskala svenske tilstander, er det tross alt ikke for sent. Men det krever penger og politisk prioritering, utekontakter og mer politi.

Vi trenger egentlig ikke lenger se til Sverige. Eller til Napoli, Sicilia eller den italienske mafiaen i USA. Det er nok å titte til Tvetenveien. Og til Sagene.

Vårt verste mareritt har inntatt våre nabolag. Vi har Sopranos på Grønland og svenske tilstander på Bryn. Sånn kan det ikke fortsette.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Politimesteren opprøres av videoene som spres. Så sprekker stemmen midt i intervjuet

Les også

Her bøyde jeg nakken og hastet forbi. Plutselig en dag forandret det seg

Les også

Vi ser starten nå og det vil bli verre. Ingen skal si at det ikke er en varslet katastrofe

Les også

At det er skrikende behov for ekstra politifolk i Oslo, trenger vi ikke demonstranter for å vise oss

Les også

Ærlig talt. Når ble det fritt fram å stjele?